Hvorfor satse på en EQ-barnehage? 2018-01-29T15:00:15+00:00

Hvorfor satse på en EQ-barnehage?

Barn i barnehagealder er følelsesvesener

Det er i denne sårbare alderen at grunnlaget for deres emosjonelle intelligens utvikles. Derfor trenger barn omsorgspersoner med høy grad av EQ.

I tillegg er det i denne alderen barn utvikler grunnleggende vokabular og grammatikk (TRAS 2005). Derfor trenger de omsorgspersoner som er opptatt av å fremme barnas språk.

Det ligger i EQ-barnehagenes visjon og målsetting å erkjenne at når barn er i rivende utvikling på enkelte områder, som språk og emosjonell intelligens, er de samtidig ekstra motiverte for lek innen de samme områdene. Det vil si å ”smi mens jernet er varmt”. Nobelprisvinner i økonomi år 2000, James Heckman, viser i en rekke empiriske studier at tiltak i skolen og arbeidsmarkedet har svært begrenset betydning, sammenlignet med effekten av forebyggende arbeid i barnehagen.

For eksempel vil et barn som kan konsentrere seg, fordi det har det godt med seg selv og dermed også med andre, ha et stort fortrinn når det skal tilegne seg ny kunnskap. Videre vil et barn som har god språkforståelse ved skolestart lære mer i skolen fordi et godt språk gjør læring lettere.En EQ-barnehage er dermed en forebyggende lek- og læringsarena, og derfor en god økonomisk investering for samfunnet. Dagens barn blir morgendagens voksne i et kunnskapssamfunn. I dette samfunnet er egenskaper som selvstendighet, tydelighet, kreativitet, evne til relasjonsbygging, samt det å beherske muntlig og skriftlig språk, avgjørende for å kunne lykkes og delta fullt ut.

Voksne har hele ansvaret. Barn gjør som de voksne gjør. I en EQ-barnehage vil de voksne etter beste evne gå inn for å:

  • Møte barn og voksne med et ikke-dømmende menneskesyn som er: Alle gjør så godt de kan, til enhver tid, ut fra sine forutsetninger.
  • Være bevisst på hvordan de møter barna og hvordan hvert møte påvirker barnas følelser om seg selv.
  • Møte barna på en likeverdig måte (som er; mine og dine følelser er like mye verdt), og velge å ta det voksne lederansvaret.
  • Møte barna med betingelsesløs kjærlighet, ved å møte dem med undring fremfor å tolke, definere eller dømme.
  • Bruke konflikthemmende språk og sette ord på egne følelser og følelsene de ser hos barna.
  • Møte andre voksne på en likeverdig og likestilt måte.

Kort oppsummert handler det om at barn kun kan tilegne seg økt emosjonell intelligens når de er sammen med tydelige voksne som møter egne og barnas følelser med respekt, samtidig som de våger å være åpne og ærlige om hvem og hvor de er til enhver tid, på en ikke sårende eller krenkende måte. Det vil si voksne som tar ytringsansvar og ved det er bevisst på at måten ting sies på, er avgjørende for om det oppleves sårende eller krenkende.

Veien frem til EQ-barnehagen

Grunnleggerne av EQ Institute er Herdis Palsdottir (f. 1950) og Dora Thorhallsdottir (f. 1973) – mor og datter.

Herdis er drivkraften bak EQ-barnehagen, hun har skrevet bøkene Den undervurderte barndommen, Relasjoner med barn og Relasjoner – som jeg møter meg selv, slik møter jeg også andre. Hun er også medforfatter til barnebokserien om Maya. Grunnlaget for EQ-barnehagen formidles i disse bøkene.

Herdis er barnehagelærer, spesialpedagog, og har hovedfag fra Universitetet i Oslo. Hun er også utdannet familieterapeut fra Kempler Instituttet i Danmark. Hun har bred erfaring fra arbeid med barn i barnehagen, barneavdeling på sykehus, barnepsykiatrisk avdeling, barnehjem, Pedagogisk Psykologisk rådgivningstjeneste og Pedagogisk senter. Hun har også deltatt i et treårig forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo.

Forskningsprosjektet gikk ut på å bruke lek som innfallsvinkel for å skape en optimal læringsarena for språkinnlæring, slik at barna fikk et godt språkgrunnlag før formell lese- og skriveinnlæring i skolens regi. Med bakgrunn i forskningsprosjektet skrev Herdis bøkene: Språkglede i barnehagen og Lek & lær, lær & lek – Førskolepedagogikk i 1. klasse. Sammen med Bente Eriksen Hagtvet skrev hun boken Lek med språket!

Barnesynet vårt er: Det finnes ikke vanskelige barn, kun barn som har det vanskelig. Vi har vært opptatt av å se på barn som symptombærere og gi ansvaret til de voksne ved at de voksne kan velge å undre seg over barnets adferd, istedenfor å tolke, bebreide, definere eller dømme barns væremåte.

Avsnitt hentet fra boken ”Relasjoner med barn”

«Jeg tror dessverre at vi har hatt en tradisjon for å se gjennom fingrene med at barn ikke har hatt det godt. Har vi tenkt: Det går over? Barn er robuste, de klarer seg? Det er ikke mitt ansvar å redde dette barnet? Uansett hva som kan være årsaken til mangelfull omsorg i hjemmet, og at offentlig omsorgssvikt har fått lov til å leve uten for mye innblanding, mener jeg at tiden nå er inne for å stå opp for barn som av en eller annen grunn ikke har det godt.

Alle gjør så godt de kan. Ja, men dessverre er det slik at for noen barn er det ikke bra nok det foreldrene, en ansatt i barnehagen eller andre voksne, har å gi. Alle barn trenger varme og kjærlighet, og de trenger å oppleve at deres følelser blir tatt på alvor og respektert.»

(Relasjoner med barn, av Herdis Palsdottir)

Foto: Cecilie Berntsen Jåsund/NRK

Viktigheten av å fremme EQ i barnehagealder

Boken ”Emosjonell intelligens – å tenke med hjertet” blir ofte kalt for hovedverket om EQ. Forfatteren Daniel Goleman er Ph.D. i psykologi fra Harvard University. Her er noen avsnitt fra boken:

”Tradisjonelt har den rasjonelle siden av menneskets intelligens vært den eneste målestokken for menneskelig begavelse. Men i den senere tid har ny forskning kommet frem til at fornuften ikke er mye verdt hvis man ikke tar følelsene med på råd; vi må lytte til hjertets bevissthet – vi må ta i bruk vår emosjonelle intelligens (EQ)!”

”Den kanskje mest urovekkende enkeltopplysningen i denne boken kommer fra en omfattende undersøkelse av foreldre og lærere og viser en verdensomspennende tendens til at den nåværende generasjon barn får større følelsesmessige forstyrrelser enn den foregående: De blir mer ensomme og deprimerte, sinte og mer ustyrlige, mer nervøse og bekymrede, mer impulsive og aggressive.

Jeg føler at hvis det finnes et botemiddel, må det ligge i den måten vi forbereder våre unge til livet. I dag overlater vi den emosjonelle fostringen av barna våre til tilfeldighetene, med stadig mer katastrofale resultater.”

På nettstedet ted.com forteller forskningsleder Robert Waldinger om et forskningsprosjekt som begynte ved Harvard University i 1941. Problemstillingen for forskningen var: Hva er nøkkelen til lykkefølelse og god helse gjennom et langt liv? Deltakerne i forsøket var 724 menn i 19 års alderen da prosjektet begynte. Halvparten gikk på universitetet og den andre halvparten kom fra belastede hjem i Boston.

Konklusjonen etter 75 års forskning er at nøkkelen til lykkefølelse og god helse gjennom et langt liv er gode relasjoner For mer info om viktigheten av gode relasjoner se Robert Waldinger på ted.com

Ønsker du mer informasjon om EQ-barnehage i fremtiden, meld deg på her!

* indicates required