Et hjertevarmt samfunn

/, EQ-barnehage, Relasjoner, Terapi, Utdanning/Et hjertevarmt samfunn

Et hjertevarmt samfunn

Av Ivar Seip.

Vi i EQ Institute vil bidra til et hjertevarmt samfunn der vi møter mennesker med et ikke-dømmende menneskesyn. Dette tar vi på største alvor. Hvordan kan vi mene at det vi jobber med kan bidra til et hjertevarmt samfunn?

I Klassekampen 14. oktober har Eirik Husby Sæther et innlegg med tittel: «Politiet ut av skolen”: «Vold blant unge er alltid et opprør mot det samfunnet som har forkastet dem. De vet at skolen ikke vil ha dem, derfor slåss de. Opprøret er et forsøk på å berge selvbildet, de later som at de ikke bryr seg, men egentlig er de dypt fortvilet. Hva kan en politimann gjøre for en gutt som slår? Vil han forstå bakgrunnen hans? Kan han hjelpe ham med de kaotiske tankene og følelsene? Forholdene hjemme? Frykten for fremtiden? Hjelpe ham med fagene han stryker i? Rusproblemene?»

Sæther viser oss hva vi gjør. Men han viser oss også hva han synes vi heller burde gjøre: «Bytt ut politimann med sosionom, miljøarbeider, psykolog eller spesialpedagog, og du får svaret. Og den egentlige løsningen på dette problemet. Vi er mange som har slitt oss gjennom skolen. De som klarte seg, har hatt en forelder som hjalp til med leksene hver kveld. Klasseskillet i samfunnet bestemmes ikke av hvor du bor, men hvem du bor med. Det burde vært spesialpedagoger som jobbet kveldsskift i skolen. Slik at de som ikke har noen hjemme, har et sted å gå for å lære det de ikke har forstått. Slik vi vanlige, heldige kan gjøre.»

Sæther beskriver et synlig problem i samfunnet, og viser en oppskrift som kan funke for dem som er involvert: Reparere en skade ved å gi ungdommene en opplevelse av å bli sett og forstått, at de får en sjanse.

Ungdommer ble ikke født til å bli voldsutøvere eller mobbere. Alle har samme mulighet til å utvikle seg til glade og empatiske unge og voksne, som vil seg selv og andre vel. På veien dit trenger de nære omsorgspersoner som har tid, og som møter barna på måter som får dem til å føle seg verdifulle og velkomne i verden.

Vi lever i et godt samfunn på mange vis, men her er også strukturer og drivkrefter som gjør at tid til samvær mellom voksne omsorgspersoner og barn/ungdom ikke prioriteres høyt nok. I tillegg er det veldig mange omsorgspersoner som ikke har det godt med seg selv og egne følelser. Da er det vanskelig for dem å gi barna det de trenger for at barna kan vokse opp til ungdom og voksne som har det godt med seg selv.

Her er vi ved koblingen mellom det vi i EQ Institute gjør, og vårt ønske om å bidra til et hjertevarmt samfunn.  Vi ser at vi må begynne med barna. For at barna når de blir voksne skal kunne bli gode bidragsytere til et hjertevarmt samfunn. Dette kan vi skrive bindsterke verk om, det er ikke så vanskelig å lære eller lære bort hva barn trenger for å ha det godt med seg selv. Det er i møte med et barn det ofte blir vanskelig for den voksne å bruke det som er lært. Resultatet ser vi nå som et rop om politi i skolen.

Det som er vanskelig er å være sammen med barn på en måte som får dem til å føle seg verdifulle og velkomne i verden når omsorgspersonen ikke har det godt med seg selv. Når jeg, som forelder eller besteforelder, eller som barnehagelærer, lærer eller ”nabokjerring”, ikke har det godt med meg selv og ikke føler meg velkommen i verden. Når jeg provoseres av måten jeg blir møtt av barnet på, når jeg blir sint eller oppgitt over at den lille ikke møter meg på en måte som er god for meg, mister jeg kontakten jeg har med ansvaret jeg som voksen faktisk har for hvordan dette møtet blir og hvordan barnet har det. Ja, relasjonen mellom meg og barnet blir snudd på hodet når jeg gir barnet ansvar for hvordan jeg føler meg.

Når jeg har vanskelig for å anerkjenne og ivareta barnets følelser fordi møtet med barnet gjør det vanskelig å forholde meg til mine egne, har jeg et problem. Og barnet får et problem. Mitt indre kart av følelser, som jeg automatisk navigerer etter i møte med andre små og store mennesker, har blitt formet i min egen barndom. Dette gjør at det ikke er nok å lære om hva barn trenger for å få det godt med seg selv. Med min beste forståelse og vilje kommer jeg til kort hvis mine egne følelser overmanner meg i møte med barnet.

Alt vi i EQ Institute gjør har en hensikt: å bidra til at denne uhensiktsmessige sirkelen brytes. At omsorgspersoner får et godt forhold til seg selv i sine liv slik at barna får det samme i sine liv. Dette gjør vi ved å holde foredrag, og selge bøker og annet materiell som forklarer disse viktige sammenhengene. Men så er altså ikke det nok, derfor utdanner vi EQ-terapeuter som kan hjelpe voksne til å bearbeide sin historie. Det viktigste som skjer under utdanning av en terapeut hos oss er at studenten selv jobber terapeutisk med sine ufølte følelser fra eget liv / egen historie. Dette skjer selvfølgelig fordi vi ønsker at våre terapeuter lever et godt liv i harmoni med seg selv og andre. Men viktigere er at den som søker hjelp møter en terapeut som har gått veien selv, som kan følge den som får terapi dit det er nødvendig å gå, uten at terapeuten ”faller ned i sitt eget” og blir medlidende i stedet for medfølende.

Jeg vil gjerne nevne ett moment til: vi jobber spesielt mot personale i barnehager. Dette av to grunner: barnehageansatte er vesentlige omsorgspersoner som hver for seg møter mange barn, i deres våkne hverdagstimer. Dessuten møter barnehageansatte foreldrene, som kan få del i de ansattes kunnskaper og menneskelige egenskaper. Det er i barnehagealderen og året før ”følelseskartet” dannes i barna, et kart de altså har med seg til ungdomsår og resten av livet. Når barnehageansatte tar utdanning hos oss, får de sjansen til å bearbeide sine egne følelseskart, og dermed kan de bidra til gode kart for barna i barnehagen.

 

Kommentarer

kommenter

By |2018-01-29T15:01:09+00:00 20. oktober 2017|Blogg, EQ-barnehage, Relasjoner, Terapi, Utdanning|

Leave A Comment