Hvem blir fremtidens vinnere i arbeidslivet?

/, EQ-barnehage, Utdanning/Hvem blir fremtidens vinnere i arbeidslivet?

Hvem blir fremtidens vinnere i arbeidslivet?

Av Thorhallur Gudmundsson

Blir det de som skårer høyest på faktakunnskap (IQ) eller blir det de som har utviklet stor grad
av emosjonell intelligens (EQ)?

Det vakte oppsikt på World Econonic Forum i år da Jack Ma (Ma Yun) gründer og leder av Alibaba-gruppen, for øvrig Kinas rikeste mann, tok til ordet for en kraftig endring i hvordan verden bør møte fremtidens utfordringer i forhold til de avanserte robotene som er basert på kunstig intelligens (AI). 
Dette fordi disse robotene overgår mennesket i forhold til faktakunnskap og behandling av denne. Jack Ma mener derfor at vi må sikre at dagens barn blir morgendagens vinnere ved å ta et krafttak nå.

Jack Ma mener at det er ved å gjøre endringer i undervisningsformen at vi best kan møte utfordringene.  At skolens 200-årige tradisjon med hovedfokus på formidling av faktakunnskap legges bort og at vi i stedet må rette fokus mot det vi mennesker har og det datamaskinene aldri vil kunne mestre, – det er følelsene/ emosjonell intelligens, EQ. Han påstår at om 30 år er det for seint, det er nå vi må legge om!
Han anbefaler at skolene går fra formidling av faktakunnskap til å ha hovedfokus på sport, kunst, og andre estetiske fag. Det vil, sier han, gi barna sunne verdier, være med på å utvikle egenskaper som å mestre teamwork, de vil få tiltro til seg selv, lære å ta vare på andre og de vil tilegne seg selvstendig tenkning. Disse egenskapene, mener han, vil gi barna et godt grunnlag for å bli velfungerende voksne i morgendagens samfunn.  Et samfunn som vil sette helt andre krav /behov til arbeidstagerne, enn i det tradisjonelle industri-/ servicesamfunnet vi har hatt.

Jeg har også stor tro på en offensiv skole som har hovedfokus på å styrke livsmestringen til den enkelte elev.  Men, det jeg er overbevist om, er at det er først og fremst barnehagen som vi trenger å satse på. Dette fordi at det er i alderen frem til 6-7 år at grunnlaget for den emosjonelle intelligens, EQ, finner sted.
For kun ca. 20 år siden kom Daniel Goldmann fra Harvard Universitet med en bok som ofte blir kalt for hovedboken om emosjonell intelligens, EQ.
I boken vises det til Peter Salovay fra Yale Universitet som definerer EQ slik;

– gjenkjenne egne følelser
– kunne møte egne følelser på en hensiktsmessig måte
– kunne gjenkjenne følelser hos andre
– kunne motivere seg selv
– kunne skape nære, kjærlige og slitesterke relasjoner med andre.

De egenskaper som Jack Ma trekker frem forutsetter en viss grad av emosjonell intelligens, EQ. Graden av emosjonell intelligens som det enkelte barn har tilegnet seg vil igjen avgjøre graden av relasjonskompetanse en vil beherske i voksen alder. Barn som har fått utviklet sin EQ kompetanse vil være trygge på seg selv, undrene og motiverte for å møte nye utfordringer, vil som voksne kunne ha i seg evnen til å bli mønsterbrytere.
Det at emosjonell intelligens utvikles primært frem til 6- 7 års alderen tilsier at når barna begynner på skolen er grunnlaget lagt, – det vil si om barnet har eller ikke har utviklet en stor grad av emosjonell intelligens. Jeg mener derfor at det er i barnehagen som det store støtet må settes inn. En gammel sannhet sier at: Når skolen begynner da begynner alvoret.  Hvis vi tar det på alvor som vi vet om utvikling av emosjonell intelligens, så blir den nye sannheten: Når skolen begynner da slutter på mange måter alvoret, fordi da er grunnlaget lagt for om barna har stor grad av emosjonell intelligens eller ikke.


Jeg opplever at flere og flere er blitt mer opptatt av EQ, – Teknisk Ukeblad meldte for eksempel om i fjor sommer, at ingeniørene i teamene som utvikler de nye selvgående bilene hos Ford i Detroit, ble tatt ut for å delta på intensive EQ-kurs. Og BI har begynt å undervise i EQ-ledelse.

Jeg har selv betydelig erfaring i forhold til behovet for emosjonell intelligens i organisasjons sammenheng. De siste 20 årene har jeg vært seriegründer /leder i programvarebedrifter i forbindelse med utvikling av IT-løsninger bl.a. for helsesektoren.  Tidligere var det primært fokus på teknisk kompetanse hos de bedrifter som skulle utvikle nye IT løsninger. Det var lenge en erkjennelse i IT-bransjen at den store utfordringen for å få frem de gode løsningene var å få tak i teknisk gode programmerere. Men med nye metoder og pågående prosjektledelse har de tekniske utfordringene sjelden stått i veien for å få frem gode løsninger, – løsninger som virkelig møter behovene og underletter brukerens hverdag. Nei, utfordringen har snarere vært evnen hos den enkelte prosjektdeltager til å samarbeide i dybden i faggrupper som består gjerne av flere forskjellige profesjoner i sammensatte prosjektteam.
Jeg mener at det har vært evnen hos den enkelte til å få en gjensidig genuin forståelse og innsikt i hver andres fagområde for dermed i fellesskap å kunne skape gode løsninger. Det har dessverre vist seg å være krevende å få frem godt nok grunnlag/ spesifikasjoner/ design fra sammensatte fagteam for å utvikle unike avanserte IT-løsninger.

Suksessfaktoren har derfor vært at medlemmene i et prosjektteam evner å kommunisere og  forstå brukerens situasjon og behov, – og derav kunne få frem gode IT-løsninger. Dette forutsetter at den enkelte team-medlem er trygg på seg selv, kan arbeide selvstendig, har dette med «aktiv lytting», kan ta ledelse / ansvar når det er aktuelt, samt å være motivert. Disse EQ elementene har vært en av de største utfordringene i de selskapene som jeg har ledet for utvikling av tidlig fase IT-løsninger og med eksperimental utvikling.
Hovedutfordringen har derfor ikke vært om det er god nok teknisk kompetanse, men derimot nivået av
EQ-kompetanse hos det enkelte team medlem for å få frem optimale løsninger.

Da jeg arbeidet for Veritas i Fjerne- Østen på 80’ tallet gikk våre barn på Den Internasjonale skole.  Et skolesystem som finnes over hele Østen og som har de samme rammer/ innhold. Det som var påfallende for meg da vi bodde der, var hvor forskjellig holdning de hadde ift. hva vi var vant med fra Norge mht. størrelsen på gruppene /klassene i «kindergarden» og i «1st & 2nd grade». Der var det kun ca. 12-15 barn pr. klasse, gjerne to pedagoger, samt at de som ledet klassene hadde MA-grad i pedagogikk, før det gikk over til én ordinær lærer og større klasser på ca. 20 elever. Jeg er overbevist om at internasjonale skole systemet har gitt mine tre barn en verdifull plattform for å stå støtt i livet, EQ-kompetanse, – noe som jeg unner alle barn å få med seg. Den Internasjonale skole har den holdning i deres barnehage/ tidlig skolestart, at barn blir sett, anerkjent og deres verdighet blir respektert.

Mitt mål med dette innlegg er å sette fokus på hvor avgjørende EQ-kompetanse er for å bygge opp morgendagens arbeidstakere i de bærende yrker. Det er de som i fremtiden vil arbeide med utvikling av produkter som ikke finnes i dag og som vil være bærebjelken for fremtidens samfunn etter at oljen tar slutt. Dette gjelder bl.a. innen de nye områdene som «LIFE Science», bio- og nano teknologi, løsninger basert på kunstig intelligens, AI, etc.
Norge har ikke naturgitte forutsetninger eller spisskompetanse i forhold til resten av verden, når det gjelder de nye næringene vi vil leve av i fremtiden, – men i Norge har noe unikt, – det jeg vil fremme er den grunnleggende respekt for den enkeltes verdi og den grunnleggende tillit mellom mennesker i dette landet. Dette i mye større omfang enn hva jeg har erfart i Øst- og Sør- Europa og i Østen. Derfor har Norge og Norden den konkurransefordel at barn i det norske samfunnet kan tilegne seg stor grad av emosjonell intelligens hvis vi legger til rette for det i dagens barnehager.

Siden grunnlaget for emosjonell intelligens utvikles primært de 6 første leveårene så er vi i en veldig spesiell situasjon: hvem kommer først; «hønen eller egget»? Med andre ord, for at barna kan utvikle høy grad av emosjonell intelligens, – så barna er avhengige av at deres foreldre og andre omsorgspersoner innehar emosjonell intelligens til et visst nivå.
Det er derfor viktig at foreldre og andre omsorgspersoner bygger også opp sin EQ-kompetanse parallelt for å kunne styrke barnas emosjonelle intelligens, – en kan kjent kun lære bort noe som en selv behersker. Det er derfor en stor utfordring for mange av dagens foreldre å tilegne seg EQ-kompetanse da våre foreldre var barn sin tid, – de fleste av oss har derfor hatt autoritære foreldre som rollemodeller, der det var begrenset plass for emosjoner. Slik jeg ser det, er det først og fremst i barnehagen det må settes inn ekstra ressurser.  Jeg mener at det er avgjørende at barnehage sektoren styrkes betydelig for at voksne i barnehagen har tid og kunnskap for å kunne fremme EQ hos dagens barn.


Jeg tillater meg i denne sammenheng å påpeke at de rammebetingelser som er satt for barnehagen mht. antall barn pr. ansatt og innholdet i barnehagetilbudet ikke holder hvis vi skal kunne ha forventninger om å få til reelle endringer for å styrke EQ-utviklingen i barnehagen.  Det har nylig vært avholdt en underskriftskampanje av foreldre med barn i barnehagene som påpeker at det er betydelige brister i bemanning og kvalitet i dagens barnehagetilbud. Utfra behovet for økt kapasitet og kunnskap hos de ansatte i barnehagene for å fremme EQ, anbefaler jeg meget sterkt at det virkelig satses på barnehagesektoren for å ha mulighet for å få en reell utvikling av emosjonell intelligens hos dagens barnehage barn.

Det er dagens barnehage barn og de barn som kommer inn i barnehagen de neste 5 årene som vil gå ut av høyskole/ universitet om 30 år, det er de jeg påstår vil være bærebjelkene i morgendagens samfunn. Da er spørsmålet; vil barn i norske barnehager ha utviklet sin emosjonell intelligens opp til det nivå for å kunne møte morgendagens utfordringer om 30 år?
De ansvarlige politikkere og ledere i kommune Norge mener jeg bør være seg bevisste, at de må arbeide for å styrke EQ-kompetansen hos barnehageansatte for at disse voksne siden kan møte dagens barn på en slik måte at de kan være med å utvikle barnas EQ for at barna blir klare om 30 år i morgendagens samfunn.

Kommentarer

kommenter

By |2018-09-24T14:59:10+00:00 22. mai 2018|Blogg, EQ-barnehage, Utdanning|

Leave A Comment