Leve eller ikke leve?

/, Terapi/Leve eller ikke leve?

Leve eller ikke leve?

Av: Daghild Tonning (snart EQ-terapeut)

Verdensdagen for psykisk helse markeres rundt om i landet i dag, 10. oktober. Dagen er ment å gi økt kunnskap, samt bedre holdningene, rundt psykisk helse.

Jeg fikk diagnosen depresjon i januar 2017. Jeg møtte veggen etter mange år med å ta meg sammen. Jeg har hele tiden vært åpen om min psykiske helse, så for meg har det å fortelle at jeg har vært deprimert vært enkelt. Å si at jeg har dager der jeg er deprimert i dag, er vanskeligere. Det er lettere å snakke om hva som har vært, enn hvordan det er akkurat i dag. Jeg tror det er slik for mange.

Hva er grunnen til at noen velger å ta sitt eget liv? Det har jeg tenkt på etter at en vakker venninne av min mamma valgte å avslutte sitt. Det berørte meg. Da jeg ble sykemeldt i 2017 var det standardskjemaer der jeg skulle svare på spørsmålet «Har du tenkt på å ta ditt eget liv?» Nei! Det var det letteste spørsmålet å svare på. Det hadde jeg ikke tenkt på.

Nå, ett år og ni måneder senere vil jeg fortsatt svare nei på det spørsmålet, men det trigger samtidig noe i meg. Jeg har vært sykemeldt ganske lenge, er på arbeidsavklaring og jobber 40 %. Det er akkurat på grensen, og det føles ikke bra. Jeg har alltid følt jeg har vært det jeg har gjort – jeg har identifisert meg med jobben. Men jeg vil jo være frisk, ikke en del av en statistikk på NAV.

Der jeg i starten klarte å være ærlig om min psykiske helse, er det ikke lenger alltid like lett. Jeg føler at alle så gjerne vil at det skal gå bedre med meg, så da later jeg som det noen dager. Den lettelsen jeg kan lese hos andre blir da en bekreftelse på at det er «det riktige». – Åååh, du jobber 40 %, så bra! Godt å se at du er på vei tilbake. Jeg føler innimellom at jeg er på vei tilbake – i depresjonen.

Selv hos legen har jeg lyst til å si at det går bra. Legen vil at jeg skal fokusere på det positive – og det gjør jeg (spesielt i timen). Det er ekstra vanskelig å snakke om det som fortsatt er kjipt for jeg er møkk lei av å være sutrete! Jeg vil være frisk, men kroppen er jo fortsatt syk. Jeg tenker jeg er delvis deprimert fordi kroppen ikke fungerer, men hva kommer først? Høna eller egget? At kroppen ikke fungerer er definitivt lettere å stå inne for i sosiale sammenhenger. Det finnes så mange andre diagnoser som er mer legitime enn depresjon. Det er vel bare å ta seg sammen? Tenke positivt og gå en tur i skogen? Vel, de som har vært der, de vet.

Jeg ser at de nærmeste liker positive svar best. Det er selvfølgelig fullt forståelig. Det blir likevel da en ekstra belastning å «være» meg. På ekte. Og det er tungt å føle seg som en belastning for seg selv og de rundt. Jeg skulle ønske flere kunne være åpne om at dette er vanskelig. Det er vanskelig å være på vei tilbake. Veien tilbake kan være lang, og det er også fare for at det blir en u-sving. I slike u-svinger skjønner jeg at noen velger å ta sitt eget liv.

Leve eller ikke leve. Det handler ikke om livet, tenker jeg. Det handler om frihet. Frihet fra vondter. Frihet fra seg selv. Slippe å føle seg som en belastning for seg selv og andre. Jeg håper flest mulig finner friheten i seg selv. Den er der inne et sted, det vet jeg fordi jeg fant den når jeg lærte meg å bruke ordet vil. Det er ikke tilfeldig at EQ-terapeut Herdis Palsdottir setter opp ordet slik: VIL = LIV. Det å lære meg å bruke ordet vil har gitt meg liv. Jeg vil, jeg vil ikke, jeg vet ikke hva jeg vil! Ganske enkelt og helt magisk!

Mitt ønske om å leve handler om at jeg har troen på meg. Jeg vet jeg kan få til mitt liv, det tar bare litt tid å bli helt frisk. Jeg vil heller ikke be deg om å lete etter meningen for «- å leve er meningen» (Per Fugelli). Jeg oppfordrer deg til å finne en arena der du kan være deg selv på ekte – det har ihvertfall vært min redning. I tre år har jeg gått på EQ Institute og der har jeg kunnet være meg selv helt på ekte – tre dager hver måned. Jeg har fått terapier og bearbeidet mye vanskelig. Jeg har også lært meg strategier som jeg vet vil hjelpe meg på de tyngre dagene når de kommer.

Så på Verdensdagen for psykisk helse vil jeg minne deg på å være raus med de rundt deg – og ikke minst vær raus med deg selv!

 

EQ-terapiutdanning er en treårig deltidsutdanning for deg som vil bli EQ-terapeut.
Dette er en praktisk utdanning hvor du lærer gjennom erfaring - ved å få og gi terapi.

Les mer om EQ-terapiutdanning her.

Kommentarer

kommenter

By |2018-10-10T11:19:05+00:00 10. oktober 2018|Blogg, Terapi|

Leave A Comment