Ensomhet – hvor kommer den følelsen fra og hva kan hjelpe?

//Ensomhet – hvor kommer den følelsen fra og hva kan hjelpe?

Ensomhet – hvor kommer den følelsen fra og hva kan hjelpe?

Av: Herdis Palsdottir, EQ-terapeut og grunnlegger av EQ Institute

Mange opplever en sterk følelse av ensomhet i sin hverdag og råd som blir gitt for å avhjelpe denne følelsen kan være å oppsøke steder hvor det er mennesker, gå seg en tur i naturen eller melde seg inn i en frivillig organisasjon.

Jeg vil påstå at disse rådene ikke ville ha hjulpet meg til å bli kvitt min følelse av ensomhet. Når jeg skriver følelsen av ensomhet, henviser jeg til en indre opplevelse av tomhet eller «det er ingen her for meg» følelse. I mange år hadde jeg en slik indre følelse av ensomhet som ikke hadde sammenheng med mitt sosiale nettverk. Jeg var gift med mannen i mitt liv, hadde tre nydelige barn, gode kollegaer, venner og en jobb som jeg likte. Men på tross av alt dette kunne følelsen av ensomhet dukke opp, spesielt når jeg hadde fri eller tid til å kjenne etter. Det var som om denne følelsen av ensomhet var grunntonen i mitt system, i min kropp.

På min indre reise, for å hjelpe meg selv til et bedre mentalt sted, leste jeg utallige fagbøker som igjen førte til at jeg tok hovedfag i spesialpedagogikk. Senere arbeidet jeg i Pedagogisk Psykologisk rådgivningstjeneste (PPT) hvor mitt mandat blant annet var å hjelpe barn med det vi den gangen kalte atferdsvansker. Erfaringen derfra førte til at jeg valgte å utdanne meg til familieterapeut ved Kempler Institutt i Danmark. Jeg ønsket å forstå årsaken til at noen barn utvikler det vi kalte for atferdsvansker. Kempler Institutt forfekter et syn som er at det ikke finnes problembarn, kun barn som har problemer og at det er vår oppgave som voksne å hjelpe barnet med det som er vanskelig for barnet. Denne innsikten i hvor sårbare barn er, og hvor avgjørende det er hvordan de blir møtt av sine omsorgspersoner, gjorde at jeg forstod meg selv bedre. Min følelse av ensomhet kom fra min barndom – fra den måten jeg var blitt møtt på som barn.

I Danmark lærte jeg en terapiform som jeg siden videreutviklet og som i dag heter EQ-terapi. EQ står for emosjonell intelligens eller følelsesmessig intelligens, et fokus stadig flere fagpersoner i psykologi anerkjenner som nøkkelen til psykisk velvære. Kort fortalt går EQ-terapi ut på å anerkjenne alle følelser. Den som får terapi får muligheten til å bearbeide årsaken til den følelsen som banker på. Hvis for eksempel følelsen av ensomhet banker på, vil terapeuten være opptatt av å hjelpe den som får terapi til å forstå hva følelsen handler om. I EQ-terapi er det ikke noe som heter feil følelser. Alle følelser er riktige for den som eier følelsen. Det er kun den som eier følelsen som vet hva det handler om, og terapeutens oppgave er å hjelpe den som eier følelsen til å forstå seg selv bedre og finne sine svar.

I mitt tilfelle handlet min ensomhetsfølelse om at jeg som barn ikke opplevde at mine omsorgspersoner evnet å se meg. Jeg kommer fra det som gjerne blir omtalt som «et møblert hjem», der alle mine fysiske og materielle behov ble dekket, men mine omsorgspersoner evnet ikke å ta mine følelser på alvor. Jeg ble derfor en fremmed for meg selv. Jeg kopierte mine omsorgspersoner og lærte å overse mine følelser og avvise meg selv, noe som gjorde at jeg følte meg ensom. Jeg så ikke meg selv og kjente derfor på en stor ensomhetsfølelse. Dette fordi: Graden av kontakt som jeg kan få med andre, avgjøres av graden av kontakt jeg har med meg selv.

Hvis jeg som voksen ikke evner å ta meg selv på alvor – mine følelser – og se meg selv, da vil heller ikke andre kunne se meg – og dermed kommer ensomhetsfølelsen. Jeg har i voksen alder bearbeidet min historie og lært å ta mine følelser på alvor, og da har følelsen av ensomhet gradvis gitt slipp.

Når et barn blir født, blir det født med spørsmålet: Hvem er jeg? For å få svar på dette spørsmålet trenger barnet omsorgspersoner som evner å speile barnet. Det vil si voksne som reagerer og setter ord på det de ser hos barnet. For eksempel; Hvis barnet gråter, så vil en voksen som evner å se barnet si noe i retning av: «Oi, er du sulten lille venn?» eller «Jeg ser at du er trøtt». Den voksne er opptatt av å imøtekomme barnets behov. Når barnet har slike omsorgspersoner vil barnet kopiere den voksne og lære at når jeg har det slik er jeg trøtt, og når jeg har det sånn er jeg sulten. Selv om den voksne ikke nødvendigvis har tolket barnets væremåte riktig, så er fokus på hvordan barnet har det og det vil barnet kopiere. Barnet lærer å undre seg over hvordan det har det. Barnet lærer å ta seg selv på alvor. Barnet lærer å bli indrestyrt.

Mine omsorgspersoner var barn av sin tid og de gjorde så godt de kunne i forhold til hvordan de møtte meg da jeg var barn. Men den måten de møtte meg på, var ikke god nok for meg. Jeg har ikke behov for å bebreide noen, men jeg ønsker at vi anerkjenner hvordan vi har undervurdert barndommen. Hvordan vi har undervurdert at de seks første leveårene skaper grunnlaget for hvordan vi møter oss selv og dermed også andre. Lærer vi å avvise våre følelser eller lærer vi å anerkjenne alle våre følelser og ivareta dem på en god måte? Møter vi følelsen av ensomhet med å pakke den bort og ta oss sammen, eller møter vi følelsen med et åpent sinn og ønske om å ta følelsen på alvor? Tar vi følelsen på alvor gir vi oss selv muligheten til å bearbeide årsaken.

Heldigvis går det an å gjøre noe med følelsen av ensomhet. De som vil kan i voksen alder bearbeide ufølte følelser som er pakket bort, enten gjennom terapi eller egenterapi. Uansett unner jeg alle som kjenner på en følelse av ensomhet å bearbeide de vonde følelsene som sitter i kroppen.

Det er hevet over enhver tvil at det er mange mennesker som ikke har det godt med seg selv, og dermed også mangler redskapene til å kunne ha det godt sammen med andre. Jeg har som terapeut i nærmere 20 år møtt mange som kjenner på en følelse av ensomhet og lengter etter større grad av glede i livet. Min erfaring er at ved å møte disse menneskene med respekt og uten å sykeliggjøre følelser, men heller undre meg over hva f.eks. ensomhetsfølelsen handler om, så har terapien invitert dem til å bearbeide sin historie og gradvis har de blitt bedre kjent med seg selv. De har blitt kjent med egne følelser, fått økt egenkjærlighet og kan ta godt vare på seg selv gjennom livets mange opp- og nedturer.

Svaret på utfordringen ensomhetsfølelse, slik jeg ser det, er ikke å ha fokus der ute eller på symptombehandling, men å flytte fokus innover til følelsene. For du ER dine følelser – og dine følelser ER deg! Ved å møte alle dine følelser med respekt, gir du deg selv egenkjærlighet. Du fyller ditt eget kjærlighetsbeger og vil derfor oppleve at du kan være alene uten å føle deg ensom.

Hvis du ønsker å lese mer om hvordan barn kopierer sine omsorgspersoner vil jeg anbefale deg å lese boken jeg har skrevet som heter: Den undervurderte barndommen.

Har du en følelse av å ikke være bra nok?
Savner du større grad av glede i livet ditt?
Går du rundt med en trist følelse i kroppen?

2- og 4-dagers kurs handler om å hjelpe deg å bearbeide din historie og gi deg redskapene til å kunne møte deg selv og andre med større grad av raushet. Les mer om EQ Institutes kurstilbud her

Kommentarer

kommenter

By |2018-10-17T14:23:47+00:00 17. oktober 2018|Blogg|

Leave A Comment