Kunsten å si nei

/, Relasjoner/Kunsten å si nei

Kunsten å si nei

Av: Dora Thorhallsdottir, EQ-terapeut og daglig leder EQ Institute

Det høres så enkelt ut. Men det er det jaggu ikke.

Jeg er kjempegod på å si nei. I teorien. Jeg kan snakke med andre om det, oppmuntre i det vide og brede om å ta deg selv på alvor og si nei når du mener nei. Lytt til deg selv og ikke bli spist opp av «flink pike/gutt» syndromet, der det å skuffe andre er verre enn å skuffe deg selv. Men gjør jeg det selv? Hmmm, helt ærlig, nei. Jeg ramler ned i den grøfta rett som det er. Og derfor har jeg blitt enda mer opptatt av det. Hvordan har det seg, at særlig kvinner, har så vanskelig for å bruke de tre bokstavene etter hverandre? Hva er det vi er så redde for?

Jo, det har selvsagt sine røtter fra barndommen av. De aller fleste av oss er opplært til å være snille. Greie. Flinke. Hjelpsomme. Omtenksomme. Det er da vi følte oss mer elsket. Mer verdifulle. Vi var virkelig helt supre da vi var så lette å ha med å gjøre! Og dermed dukker denne ideen om at du er «vanskelig» når du sier nei til noe opp. Det dannes et mønster der du setter andre foran deg selv. Når du sier nei, da er det noen som blir skuffa. Kanskje såret? Det vil du vel neppe? Og så sier du ja, selv om det er en stille stemme inni deg som sier nei. Nei, fordi du kanskje ikke orker. Eller nei fordi du ikke vil. Likevel kommer ordet JA ut av munnen. For å si det rett ut: Da svikter du deg selv.

Det er selvsagt ingen krise av og til. Men gjør du det over tid, så blir du utslitt. Fordi du går på akkord med deg selv. Du lytter ikke til hvem du er, og hva som er riktig for deg. Det tragikomiske er at dette er noe jeg er veldig opptatt av å formidle, men som sagt, ikke alltid klarer helt selv. Etter 45 år tar jeg meg av og til i å tenke: Hvorfor sa jeg ja til dette? Og hver gang vet jeg svaret. Fordi det er lettere å si ja til andre, enn ja til meg selv. For det er det et nei egentlig er. Et ja til deg! Ja til å ta følelsene dine på alvor, ja til å ta dine valg seriøst. Men du verden så lang tid det tar å snu et inngrodd mønster. Jeg jobber med saken, jeg er blitt mye bedre, men er overhodet ikke i mål ennå. Det som hjelper, er at jeg har begynt å feire meg selv når jeg sier nei. Når jeg sier det, så gjør jeg noe helt konkret for å markere at jeg går fremover. Det kan være at jeg roser meg selv (sier masse positivt til mitt indre barn), jeg klapper meg selv fysisk på skulderen eller kjøper en liten ting, hvis jeg er i nærheten av f.eks en café. Dermed jubler jeg for mine små skritt i riktig retning, premierer meg selv og ikke straffer meg selv hver gang jeg ramler ned i grøfta og har sagt litt for mye ja. Det blir en hyggelige reise, rett og slett – å feire hvert fremskritt!

Til slutt en liten historie fra min søster, Bjørg, som endret livet sitt etter denne hendelsen: For en del år siden ble Bjørg bedt om å lage kunst i et hus i Sør-Europa. Huset tilhørte et norsk par, og Bjørg, som var en ukjent kunstner og ikke hadde begynt å verdsette seg selv og sin kunst, gikk med på en elendig avtale. Betalingen var å få lov til å bo gratis i huset mens hun holdt på. Dette var i desember, da paret ikke var der og været heller ikke var noe å juble over. Ukene gikk og da jobben var nesten gjort, var det blitt jul. Da sendte paret henne en mail og sa at de ville komme og være der nyttårsaften-helgen. Det vil si at de skulle være i huset samtidig med Bjørg og sønnen hennes, selv om det ikke var avtalt på forhånd.

Jeg husker dette så godt, fordi hele familien vår hadde leid et hus i nærheten for å være sammen den tiden. Jeg glemmer ikke fortvilelsen til Bjørg, som jo ikke fikk betalt for jobben, bare gratis opphold i et hus ingen var i likevel. Det var da mamma kom på banen, med sine gode råd. Hun sa: Dette er noe jeg tror du kan lære mye av. For nå får du øvd deg på å si nei. Vil du at de kommer og er her nyttårsaften? Nei, svarte Bjørg. Hva er grunnen? spurte mamma. For avtalen var at jeg skulle være der til andre uka i januar, uten at de var der. OK, svarte mamma. Da vil jeg at du ser for deg selv i en åpen båt. Det er storm og det tryggeste stedet å være, er å klamre deg til masta. Masten, i denne sammenhengen, er ditt hovedargument og det er: Dette var ikke avtalen. Uansett hva de sier eller hva slags innvendinger de kommer med, så holder du deg fast i masten. Gjenta det gjerne, helt til det kjedsommelige: Dette var ikke avtalen. Hvis du står ved det og ikke gir deg, så har du sagt nei. Og dermed ja til deg selv.

Bjørg, som på denne tiden var svært konfliktsky og redd for å provosere andre, synes dette var helt hinsides skummelt. Å ringe til paret og si: Nei, ikke kom til huset deres nå. Jeg ble lovet å være her alene i disse ukene. Det å stå i det, uansett reaksjon, var det hun stålsatte seg for. Hun gruet seg veldig og tok de tunge skrittene til telefonkiosken (dette var altså på den tiden det kostet en formue å ringe fra mobil i utlandet). Og så tok Bjørg den samtalen hun mener endret henne. Fra å være en som tok til takke med smuler, til å bli en som reiser seg og sier nei når noen tråkker over grensene hennes.

Paret kom med mange innvendinger; de skulle ikke være oppå henne, de skulle bare komme en kort tur og så videre. Bjørg stod på sitt. Dette var ikke avtalen. Til slutt sa de: Javel, da kommer vi ikke. Det som fascinerte meg mest, var det som fulgte i ettertid. Det er ikke alltid lett å se endringer hos andre, men det skjedde et skifte etter den samtalen. Hun sa oftere nei. Verdsatte seg selv mer. Gikk ikke med på ting hun ikke ville lenger – for hun hadde lært seg at det går an å si nei.

Så tipset mitt er å si nei, når du innerst inne mener nei. Hold fast i din mast og stå på ditt! Kanskje blir noen skuffet eller irritert. Ja, ja. Livet går videre. Du får mer energi når du ikke ofrer deg selv. Lykke til på din reise, og klapp gjerne deg selv på skulderen når du får til å sette deg selv først. Ikke fordi du er en egoist. Men fordi du tar bedre vare på deg selv. Og dét gavner faktisk alle rundt deg. N-E-I. Et kort ord. Men du verden så viktig!

Trykket for første gang i Kamille.

Kommentarer

kommenter

By |2018-10-29T07:46:13+00:00 28. oktober 2018|Blogg, Relasjoner|

Leave A Comment