Av: Herdis Palsdottir, grunnlegger av EQ Institute

Når du og jeg er utenfor trygghetssonen, det vil si utenfor det som føles kjent og dermed trygt for oss, melder gjerne frykten seg. Når frykten melder seg, sier kroppen ifra. Magen knyter seg, pusten holder seg øverst i lungene og hele kroppen går i alarmberedskap.

I disse tider, koronatider, vil jeg påstå at hele nasjonen er utenfor trygghetssonen. Ja, hele verden beveger seg i et ukjent landskap med nye krav og spilleregler.

Når du og jeg er utenfor trygghetssonen har vi to valg. Eller, vi som er voksne, har to valg. Barn derimot, har ikke alder eller modenhet til å ta selvstendige valg når de er utenfor trygghetssonen. Derfor trenger barna voksne som tar gode valg for seg selv og dermed også for sine barn. Men før jeg går videre og deler med deg, kjære leser, mine tanker om hvilke valg du og jeg som voksne har, vil jeg skrive noen ord om hva jeg definerer som frykt. Eller svare på: Hva er frykt?

Akkurat som vi har tre grunnfarger som er; rød, blå og gul, så har vi fem grunnfølelser. De fem grunnfølelsene er; glede, sorg, lyst, sinne og frykt. Følelsen av frykt er en grunnfølelse som hjelper deg og meg å ta vare på oss selv. Når frykten melder seg blir nemlig du og jeg opptatt av å fjerne oss fra situasjonen, eller å beskytte oss selv på best mulig måte. Våre forfedre hadde ikke overlevd uten grunnfølelsen frykt.
_

Følelsen av frykt kan melde seg på tre ulike måter

Min erfaring som terapeut har lært meg at følelsen av frykt kan melde seg på tre ulike måter, alt etter hendelsen som skaper frykten og våre tidlige livserfaringer som barn. Disse tre ulike måtene / hendelsene er:

  • Reell frykt

Blir vekket når noe skremmende inntreffer og du og jeg føler at vi ikke har kontroll over situasjonen. Et eksempel kan være hvis du står på en overfylt flyplass og du ikke finner barnet ditt, eller hvis du står fast i bilkø og du ser at flyet ditt går om noen få minutter.

  • Ikke kontakt med frykten

Som terapeut har jeg ved flere anledninger opplevd at den som jeg har i terapi har mistet kontakt med grunnfølelsen frykt. Barn under 7-års alderen er primært det vi kaller for følelsesvesener. Det er i denne sårbare alderen at barns følelser programmeres. Det vil si at barn enten lærer å ta egne følelser på alvor og møte den enkelte grunnfølelse på en hensiktsmessig måte, eller de lærer å pakke bort egne følelser i større eller mindre grad. Voksne som har opplevd å være mye redde som barn har gjerne ubevisst pakket bort fryktfølelsen for å overleve egen barndom og for å kunne fungere på et vis.

  • Uhensiktsmessig / latent frykt

Den latente frykten er den frykten som ikke blir møtt av eieren. Dermed blir følelsen av frykt en alltid tilstedeværende, kronisk følelse. Noen ganger vil eieren være bevisst egen avvisning av følelsen frykt, men vedkommende har ikke redskapene til å gjøre noe med det og andre ganger vil eieren ikke være bevisst denne væremåten.

Eieren har kontakt med følelsen av frykt, men har lært som barn å ikke ense den. Jeg vil påstå at mange av oss som er voksne i dag, og som får diagnosen depresjon eller angst, er i denne kategorien. Når grunnfølelsen av frykt ikke blir møtt på en hensiktsmessig måte vil graden av frykt ikke avta, men stadig øke.

 

Menneskesyn, holdninger og verdier

I min levetid vil jeg påstå at jeg har vært en del av et samfunn som systematisk har avvist de tunge grunnfølelsene; sinne, sorg og frykt. Barn og voksne har blitt, og blir gjerne fortsatt, møtt med: «Det er ikke noe å være redd for» eller «Du trenger ikke å være så sint» eller «Alt kommer til å gå bra». Alle disse uttalelsene sier på hver sin måte: Slutt å føle det du føler!

Ja, grunnfølelsen frykt er gjerne blitt sett på som et problem, en svakhet, som lite mandig og dessverre også sykeliggjort. Vi har møtt hverandre med betinget kjærlighet

Barn kopierer sine omsorgspersoner. Og siden du og jeg ble møtt med slike uttalelser så har vi kopiert dem og møtt oss selv og andre med tilsvarende utsagn. Utsagn som avviser, i stedet for å anerkjenne.  Og slik holder vi på i generasjon etter generasjon, med de konsekvenser som det får for den enkelte – og for samfunnet.

Jeg mener derfor at vi trenger et oppgjør med det menneskesynet og de holdningene og verdiene som har vært. Jeg ønsker at vi i denne koronatiden, når vi alle sammen har blitt dyttet ut av trygghetssonen, tilegner oss respekt for alle de følelser som dukker opp. At vi anerkjenner alle de følelsene som blir vekket i deg og meg i en uforutsigbar livssituasjon. Jeg vil at vi slutter å definere, tolke og dømme følelser som det ene eller det andre, og i stedet møter alle følelser med undring. Hva handler følelsen om? Hva forteller følelsen meg? Hvordan kan jeg møte følelsen med respekt? Hva blir riktig for meg å gjøre nå? Hvilket behov har jeg akkurat nå? Vil jeg si ifra og dele med noen hvordan jeg har det?

Slik jeg ser det, finnes det ikke feil følelser. Alle følelser er riktige for den som eier følelsen, og det er kun den som eier følelsen som vet hva det handler om.

Den sveitsiske psykoanalytikeren og forfatteren Alice Miller skrev i sin tid en bok som heter «The Body Never Lies». Og det er nettopp det. Du og jeg trenger å legge bort vanen med å avvise våre tunge følelser og velge å lytte innover, til hva kroppen forteller oss. Ja, ta eierskap til alle våre følelser. Ha tillit til at du og jeg er de beste til å hjelpe oss selv når vi har det tungt, ved først og fremst å anerkjenne den følelsen som vekkes i kroppen og siden gjøre det for oss som vi trenger akkurat da. Ved å anerkjenne dine følelser og møte dem på en, for deg, hensiktsmessig måte vil du bli stadig bedre rustet for livets opp- og nedturer. Du blir din egen omsorgsperson og dermed vil færre og færre opplevelser vekke frykt hos deg. Du vil kjenne på en indre ro og trygghet fordi du har redskapene til å ta godt vare på deg selv, i ditt begivenhetsrike liv utenfor trygghetssonen.

 

Målet er å ikke bli kvitt frykten, men å møte den på en hensiktsmessig måte

På EQ Institute er vi opptatt av å hjelpe deg som ikke er blitt møtt på en optimal måte da du var barn, til å bli bedre kjent med alle dine følelser – hele paletten!

Vi kaller det reisen fra hodet (IQ), til hjertet (EQ). Eller; fra ensomhetsfølelse og frykt til egenkjærlighet og glede.


Til slutt vil jeg dele med deg fem konkrete forslag til hva du kan gjøre for å møte følelsen av frykt på en anerkjennende måte:

  1. «Se» deg selv – flytt fokus innover og anerkjenn de følelser som du har i kroppen. Husk at det ikke er nok å dele med andre hvordan du har det. Hvis du ønsker å bearbeide følelsen som banker på, trenger du også å leve den ut. Det kan være å tillate deg selv å gråte, lukke øynene og kjefte på den du er sint på eller si høyt det du trenger å si. Dette handler ikke om å prestere, men om å ta deg selv – dine følelser – på alvor.
    _
  2. Be om hjelp. Del det du føler med en person som du har 100% tillit til. Fortell hvordan du har det og la være å snakke om en annen person og hva vedkommende eventuelt har gjort eller ikke gjort. Be den som lytter til deg om å la være å avbryte deg og gi deg råd. Det å få lov til å snakke uavbrutt, og være åpen og ærlig sammen med en person som du har tillit til og slippe til de følelser som blir vekket når du deler dine tanker og følelser vil oppleves som en stor lettelse.
    _
  3. Øv deg på å være takknemlig. Følelsen av takknemlighet skyver bort følelsen av frykt. Ha gjerne en stein eller noe annet på nattbordet som en påminnelse om at når du legger deg vil du ta steinen i hånden og ha fokus på hva du er takknemlig for og at du vil tillate den følelsen å fylle hele deg.
    _
  4. Fysisk aktivitet. Det er et faktum at fysisk aktivitet har påvirkning på mental tilstand, så finn gjerne en aktivitet som gir deg glede. Det kan være å danse i stua, gå tur, gjøre hagearbeid eller noe annet som er med på å gi deg mental næring.
    _
  5. Les boken Relasjoner med barn. Den handler også om ditt indre barn – dine følelser – og hvordan du kan møte dem på en likeverdig og betingelsesløs måte.

 

Jeg unner deg og meg å bli mest mulig autentiske – være den du og jeg er – da er du din bevissthet også når du befinner deg utenfor trygghetsonen!

 

Varm klem fra,

Herdis

 

Ønsker du å fremme din EQ-kompetanse?

Vår 1-årige deltidsutdanning gir deg større forståelse for hva som skjer mellom mennesker, og hva som er grunnen til at vi reagerer og handler som vi gjør. Nye klasser starter i Oslo, Bergen, Bømlo og Stavanger i august. I Oslo tilbyr vi nå også utdanningen på kveldstid! Les mer om 1-årig deltidsutdanning i EQ-kompetanse her.

Kommentarer

kommenter