Av: Dora Thorhallsdottir, grunnlegger av EQ Institute

Hvor mange filmer er ikke basert på dette narrativet: En ung person, kanskje til og med et barn, drømmer om å oppnå suksess. Personen vokser opp og møter omtrent bare motstand og lave odds for å lykkes. Men personen gir ikke opp! Nei da, personen står på, til tross for utallige muligheter til å gi seg og muligheten til et enklere liv. Men så! Etter uendelig lange oppoverbakker og tunge nedturer, skjer det, belønningen: Personen er på pallen, har lyktes og kan si: «Jeg fulgte drømmen min!». Og der sitter vi som ser på, tørker tårene mens rulleteksten går og vi tenker: «Ja, det er så viktig å følge hjertet! Gjøre drømmer om til virkelighet.» Vi er inspirert – i omtrent to minutter før vi har slått fra oss det hele. Vi er tilbake i den vanlige verden.

Og hvordan er denne vanlige verdenen egentlig? Forutsigbar. Trygg. Overkommelig. Normal. Det er jo det som gjelder for de fleste av oss, og det er fint. Problemet oppstår for alle de som faktisk har en drøm. Du drømmer og drømmer, men … men så stopper det der. Hva er det som stopper deg? Jo, frykten. Dessverre er det frykten for alt som kan gå galt som er hovedgrunnen til at drømmene legges på hylla og ofte blir liggende der. For tenk om det ikke går? Det kan jo hende at du ikke lykkes? Hva vil andre si da? Tenk om talentet som trengs for suksess ikke er til stede? Hva om du gir opp halvveis – vil alt strevet være forgjeves? Skal jeg virkelig tråkke opp en sti ingen har gått før? Hvordan skal jeg vite hvor jeg skal gå? Hva jeg skal gjøre? Hvem kan hjelpe meg når jeg går meg bort? Ææææh, dette blir for vanskelig! Jeg gir opp. Returner meg til den vanlige, normale verden, takk!

Men det finnes noen som velger å gå den veien som drømmene deres leder dem mot. De som er hovedpersoner i både filmer og sitt eget liv. Hvordan mennesker er de egentlig? Hvilke menneskelige kvaliteter kreves for å følge drømmen? Jeg tenker at de som følger drømmene sine ikke er overmennesker på noe vis. De er ikke nødvendigvis modigere enn folk flest heller. Hovedforskjellen er at de ikke lar frykten for å mislykkes styre seg. De vet at det kun er et valg de tar – og som de trenger å ta om og om igjen for å nærme seg drømmen. Som å gjøre nye ting som er skummelt og ukjent.

Det å gå sin egen vei krever at du våger å kjenne på både sårbarhet og usikkerhet. Det er derfor jeg mener at det er litt oppskrytt å følge drømmen, for det er så mange kjipe dager der du er utrygg. Det lugger, og det er kanskje ikke så lett som du hadde håpet og trodd at det skulle være. Og så har du de dagene hvor du begynner å tvile på selve drømmen. Når du tar deg selv i å dagdrømme om et liv som er så A4 som mulig. For det virker så mye enklere. Allikevel gir du ikke opp, for det er som om du har noe levende inni deg som nekter å gi seg. En liten drømmealv som bor i magen din og sier: «Hør på meg! Jeg er her og jeg vil at du tar meg på alvor. Jeg er drømmen din. DIN. Det er bare du som kan gjøre noe med den. Skal du gi opp bare fordi noen andre synes at det du gjør er rart? Eller annerledes? Skal andre styre livet ditt? Er det ikke du som bestemmer i ditt liv?»

For min egen del har jeg fulgt flere drømmer. Jeg har studert tre helt ulike ting, selv om det førte til mange reaksjoner – som «Hvorfor i all verden skal du begynne på enda en ny retning?». Jeg startet et firma med moren min da datteren min var ett år, og bare halvannet år senere kom broren hennes. Da var det flere år med dårlig råd og for ikke å snakke om masse regler å sette seg inn i som jeg hadde null interesse av – som skatt og regnskap! Det var tilbakeslag, nederlag og dyrekjøpte erfaringer. Men det var en sterk drøm til stede hele veien: Å drive et eget firma innen et fag jeg brant for. Det høres skikkelig klisjé ut, men det var som en flamme som aldri sloknet – uansett motstand. Det høres muligens også litt romantisk ut, slik vi ofte opplever det på film, eller når vi leser fine sitater om drømmer med løkkeskrift på Facebook. Men det var alt annet enn enkelt! Heldigvis går det bra nå – puh!

Jeg har også satt opp to soloshow på Latter. Med det fulgte også usikkerhet og at jeg vaklet i troen på om det jeg gjorde var bra nok. For ikke å snakke om følelsen av misunnelse når jeg befant meg i en butikk, og så på dem som jobbet der og tenkte: «Åh, dere er så heldige! Dere slipper å ha fullstendig panikkfølelse når dere tryner foran en smekkfull sal av folk dere kjenner – på premieren!». Slike tanker har alle jeg vet om som har utfordrende jobber, drømmer eller prosjekter. I hvert fall i de periodene uroen slår inn og du lurer på om du i det hele tatt får det til eller ikke. Da frister det forutsigbare.

Og nå? Jeg har reist til Thailand for å skrive bok – en roman! Jeg har aldri skrevet en roman før, men det er en drøm jeg har. Mulig det går ad undas, mulig den blir helt håpløs og totalt slaktet. Det er en mulighet, men fordelen med å ha gått for drømmene mine i flere år, er at jeg ikke lenger orker å fôre frykten for å mislykkes. Ja, ja, om det ikke går bra, så overlever jeg jo! Og da har jeg i det minste prøvd.

Det å følge drømmene sine er kanskje ikke en garanti for å ha et godt liv, men det kan berike det på mange områder. Du sitter i førersetet i livet ditt og du lar ikke tilfeldighetene råde. Du hopper i det – og håper at du kommer noenlunde vel fram. Og det gir en herlig følelse av å leve! Være en som våger. Så når jeg sier at å følge drømmen kan være litt oppskrytt, så mener jeg ikke at det er noe du bør la være å gjøre. Nei, overhodet ikke! Jeg sier bare at det er en litt masete vei å gå, for det er så usikkert hvor den veien ender. Men om du har en drøm, så vil det være verdt det likevel. En drøm vil nemlig bare fortsette å gnage i deg, langt der inne et sted. Det er som om den sier med stille stemme: «Jeg er her ennå! Kom og hent meg. Så ser vi hva som skjer…»

Spørsmålet er: Vil du la drømmen din ligge der, eller er du klar for å vekke den sovende bjørnen i hiet? Det blir ikke enkelt, men så er jo ikke enkle veier de morsomste å gå heller. De fleste liker kupert landskap, litt variasjon og kanskje noen overraskelser når de skal ut på tur. Hva sier du? Er du klar for en utfordrende, og uforglemmelig reise? Spør drømmen din, så får du svar.

 

Trykket for første gang i Kamille.

Ønsker du å fremme din EQ-kompetanse?

Vår 1-årige deltidsutdanning gir deg større forståelse for hva som skjer mellom mennesker, og hva som er grunnen til at vi reagerer og handler som vi gjør. Nye klasser starter i Oslo, Bergen, Bømlo og Stavanger i august. I Oslo tilbyr vi nå også utdanningen på kveldstid! Les mer om 1-årig deltidsutdanning i EQ-kompetanse her.

Kommentarer

kommenter