Av: Dora Thorhallsdottir, grunnlegger av EQ Institute

I alle de årene jeg har vært terapeut, vil jeg påstå at det som blir jobbet mest med på terapirommet, er forholdet til mor. Mamma som ikke så meg, mamma som ikke viste at hun elsket meg, mamma som er så vanskelig å forholde seg til… lista bare fortsetter.

Svært mange, særlig døtre, har et vanskelig forhold til moren sin. Her er en samling av de vanligste fallgruvene mødre faller ned i når de har voksne barn. Og som skaper masse fortvilelse og frustrasjon!


Offerrollen

Å ha en mor i offerrollen vil jeg påstå er den vanskeligste relasjonen av alle. Grunnen er at mor får alt til å handle om at det er synd på henne, og alle som er uenige med henne er slemme. Limet i forholdet er dårlig samvittighet, så om du går henne imot, fylles du av en følelse av å ha sviktet. Det er som om du skylder henne noe til enhver tid. Stakkars mamma… Hun tar ikke ansvar for hva hun sier eller gjør, derfor er det så utrolig vanskelig å si nei, eller stå opp for seg selv dersom moren din er i denne rollen.

 

Kritikeren

Å bli stadig kritisert av moren sin er utrolig sårt. Nei, du blir aldri vant til det. Det svir hver gang, og det som er så vondt er at fra hennes ståsted så er dette en måte å vise kjærlighet på: Jeg bryr meg og da sier jeg ifra når noe er galt! Jeg hjelper datteren min med å innse at klesstilen ikke holder mål. Eller at mannen hennes er håpløs, eller at de trenger å oppdra barna på en annen måte (dvs min måte!).

Å kontinuerlig få kjeft eller kritikk, om den er direkte eller indirekte, er fryktelig sårende og slitsomt, og særlig fra en mor som anser det som sin oppgave å korrigere hver minste ting.

 

Betinget kjærliget

Svært mange døtre følte seg mer elsket som barn da de var snille, søte, greie, medgjørlige og flinke piker. Så blir jentene voksne og kjenner på denne betingede kjærligheten, det er som en stemme fra mor som sier (uten at det blir sagt høyt): Det er en viss oppførsel som jeg vil se for at du kan få min aksept og anerkjennelse. Og alt annet blir møtt med fordømmelse og avvisning. Det er ofte subtilt og vanskelig å sette fingeren på, ofte er bare et blikk nok til å kjenne igjen følelsen av at «nå trenger jeg å oppføre meg bedre for at mamma skal like og være fornøyd med meg». Under slike betingelser er det vanskelig for deg å utvikle deg til den du egentlig er. Du blir til stadighet holdt tilbake av en mor som vil ha deg inn i en pepperkakeform som du vokste ut av for lenge siden.

 

Å mener noe om ALT

Det er en del mødre som tror at selv om barna deres er voksne, så kan de fortsette å oppdra dem. Det er en følelse av at «mamma har ikke sluttet å oppdra meg, hun mener noe om alt!». Hun synser og slenger rundt seg med terningkast til enhver tid. Det kan være alt fra bestikket du kjøpte, til hvor du skal på ferie. Den evige: er du sikker på at det er så lurt? og andre måter å ikke vise tillit til at du er den beste til å leve ditt liv. Det er som om du aldri ble voksen, og hun trenger å hjelpe deg med alle valg. Et generelt tips til mødre er at de godt kan stemple ut som oppdragere når barnet flytter ut. Det å alltid bli behandlet som om du ikke vet ditt eget beste, skaper ufattelig mye krøll og problemer i relasjonen. Men det er ikke så lett å si i fra, for de mener det jo så godt…

 

Arvesynden

Dessverre har svært mange mødre vokst opp med helt håpløse rollemodeller når det kommer til å ta godt vare på seg selv. Dermed har de mistet troen på seg selv og evnen til å vise andre kjærlighet, også egne barn som de faktisk elsker. Det er det vi kan kalle for arvesynden. Dårlig barndom går i arv. Og en av konsekvensene er at en del mødre lever i fornektelse. De kan f.eks forherlige eller skjønnmale fortiden, fordi de ikke vil ta ansvar for valg de tok som ikke var bra for deres barn. Det kan være alt fra alkoholmisbruk, vold fra dem selv eller far/stefar, krenkende adferd og andre vonde opplevelser for barna. Men når det blir forbudt å snakke om, og tilsynelatende ingen selvinnsikt hos mor, eller unnskyldninger for hva de har påført sine barn, så er dette også noe som er utrolig vanskelig å stå i. Mange venter et helt liv på en unnskyldning fra sine foreldre. Og får det dessverre ikke. Det synes jeg er utrolig trist, men sånn er det.

 

Vær din egen mamma

Nå høres det kanskje ut som det finnes veldig mange forferdelige mødre der ute, men det er ikke meningen å fremstille noen som dårlige personer. De er ikke det! Problemet er at mange som er i disse kategoriene ikke ser det selv, og er barn av en tid der det å vise betingelsesløs kjærlighet var svært sjeldent. De vet ikke om noe annet. Dette er det de får til, med de forutsetningene de har. Men prisen er høy for barna, for de jobber ofte så hardt for å bli sett og elsket for den de er, men opplever ikke å «komme i mål». Og det er der det harde budskapet kommer inn: Gi opp drømmen om å få en mamma som «våkner». Min erfaring er at det skjer veldig sjelden. Derimot kan du velge å jobbe med å møte deg selv på den kjærlige måten som du drømmer om, og på den måten selv være den fantastisk mammaen for deg selv. Høres det rart ut? Vel, det er fullt mulig! Jeg vil påstå at det er bedre enn å håpe på et mirakel som kanskje ikke skjer.

Sagt med andre ord: Velkommen i terapi og vit at du er ikke alene om du synes moren din er litt vanskelig. Det er faktisk svært mange som har det akkurat som deg!

 

 

Trykket for første gang i Kamille.



Ønsker du å fremme din EQ-kompetanse?

Vår 1-årig deltidsutdanning i EQ-kompetanse gir deg større forståelse for hva som skjer mellom mennesker, og hva som er grunnen til at vi reagerer og handler som vi gjør. Nye klasser starter i Oslo, Bergen, Bømlo og Stavanger i august og september. I Oslo tilbyr vi nå også utdanningen på kveldstid! Les mer om 1-årig deltidsutdanning i EQ-kompetanse her.

 

Kommentarer

kommenter