Av: Herdis Palsdottir, grunnlegger av EQ Institute
Vi har lagt bak oss et krevende år. Et år preget av sorg, savn, usikkerhet og nye utfordringer.
De to store begivenhetene som jeg her sikter til, har hatt stor innvirkning på hele nasjonen. Den ene begivenheten var da regjeringen 12. mars iverksatte en rekke tiltak i håp om å stanse koronaviruset. Konsekvensene av covid-19 har fargelagt hele 2020.
Den andre skremmende begivenheten skjedde på årets nest siste dag. Da gikk et voldsomt leirskred på Ask i Gjerdrum kommune. Begge disse hendelsene kom som lyn fra klar himmel, og minner oss om hvor sårbare vi mennesker er og at vi ikke kan ta noe for gitt. Når det er sagt, så kan en lett miste motet og henfalle til tunge tanker og invitere frykten inn i kroppen og livet.
I videosnutten på YouTube som heter Bruce Lipton Talks About Coronavirus | Stress Hormones & What To Do About COVID-19 snakker cellebiologen Bruce Lipton blant annet om, at når vi har mye frykt i kroppen da stenger kroppen for immunforsvaret. Årsaken til det er, sier han, at kroppen vår har ikke endret seg så mye siden steinalderen. Den gangen bodde vi gjerne i huler i naturen og trengte frykten for å beskytte oss. Når frykten blir vekket i kroppen, produserer binyrene hormonet kortisol, slik at vi får styrke til å gå til angrep eller løpe fra det som er farlig. Det kroppen gjør når den produserer kortisol er å skru av all unødvendig aktivitet, slik at vi har hele organismen tilgjengelig til å gå til angrep på det farlige dyret eller komme oss unna. I steinalderen fungerte frykten derfor som trigger for produksjon av kortisol i den tiden som faren stod på. I dag derimot så leser, hører eller ser vi bilder på nyhetene som vekker frykt og aktiverer dermed den samme produksjonen av kortisol og dermed fungerer ikke immunforsvaret optimalt.
Dette tenker jeg er verdifull kunnskap i disse tider, og tydeliggjør hvor viktig det er for deg og meg å ta frykten på alvor, isteden for å sette lokk på den. Alle følelser er riktige for den som eier følelsen. En følelse av frykt kan bli vekket på grunn av noe som har skjedd tidligere i livet og som ikke er bearbeidet. Jeg hadde for eksempel en mann i terapi som ikke kunne forstå hva som var grunnen til hans sterke frykt for å få viruset. Han fortalte at han var livredd for å bli syk. I terapien kom det frem at hans far døde, da han var liten, etter et kort sykeleie, og den frykten og sorgen som han da følte, hadde han i stor grad pakket bort. Han gjorde det som barn gjør, han samarbeidet som godt han kunne med sin mor. Mammaen hans hadde det vondt og derfor påtok han seg oppgaven å hjelpe henne så godt han kunne ved å ta seg sammen og avvise egne følelser. Denne ubearbeidede erfaringen ble vekket i møte med dagens utfordringer. Når vi velger å ta våre følelser på alvor, ved å undre oss over hva de vil fortelle oss og tillater oss å leve dem ut, så kan vi gradvis bevege oss mot det å være takknemlig for det vi har.
Når det er sagt, så vet vi at når vi blir kastet ut av trygghetssonen, så ser vi ting som vi tok for gitt eller som vi ikke var klar over tidligere og dermed kan vi lære nye ting om oss selv og andre. Ja, det er nettopp når vi møter sorg, uforutsigbarhet eller kriser at vi møter vårt sanne jeg. Jeg velger derfor å se på 2020 som et år der vi kollektivt fikk muligheten til å bli bedre kjent med oss selv og til å se og forstå at det er mange som ikke har det lett i vårt samfunn. Jeg ønsker at den livserfaring som 2020 har gitt oss, fører noe godt med seg, at vi møter 2021 på en mer bevisst måte. Et ønske om å skape et godt liv for oss selv og ivareta de mennesker som vi velger å omgi oss med på en ikke-dømmende måte.
I 2020 ble ordet KORONAEN valgt som årets ord. På hjemmesiden til Språkrådet står det at Språkrådet og Gisle Andersen, professor ved Norges handelshøgskole, står bak kåringen. Det at ordet koronaen ble nyordet som vant i 2020 overrasker vel ikke, siden dette nye viruset preget store deler av året.
Med 2020 som bakteppe ønsker jeg når å være bevisst på å skape et godt år i 2021 og derfor ønsker jeg å være tidlig ute og jobbe for at årets ord i 2021 blir SMERTEUTTRYKK. Årsaken til ordvalget er at EQ Institute har som visjon:
Et hjertevarmt samfunn med et ikke-dømmende menneskesyn.
For å ivareta visjonen til EQ Institute, så trenger vi som er voksne å slutte å dømme og definere og tro at vi vet og erstatte det med å undre oss over hva det er som er årsaken til en væremåte. Vi trenger å slutte å snakke om at hun eller han har atferdsvansker, er et problem, er sinnataggen, bortskjemt, sjalu eller er en symptombærer. Når vi møter oss selv og våre medmennesker på en ikke-dømmende måte, med undring og tillit til at det er en god grunn for at han eller hun gjør slik som de gjør, at det er et SMERTEUTTRYKK, så møter vi vedkommende med tillit til at vedkommende gjør så godt han eller hun kan, men at tidligere smerte eller ubearbeidet smerte gjør at væremåten ikke er hensiktsmessig.
Når vi møter oss selv og et fortvilet menneske med undring og et ønske om å lytte og forstå, da åpner vi opp for at vedkommende kan dele og bearbeide egen historie og dermed legge bak seg det som har skapt smerte og derfor ødelegger for vedkommende å leve her og nå.
Jeg vil ønske dere alle sammen på vegne av EQ Institute et godt nytt år, der vi går inn for å undre oss over hva som ligger bak et smerteuttrykk, slik at den som lider føler at du og jeg ønsker å lytte og forstå.
Hjertevarm klem fra,
Herdis
EQ Institute tilbyr en praktisk deltidsutdanning for deg som vil bli EQ-terapeut, hvor du lærer gjennom erfaring ved å få og gi terapi. Som student vil du tilegne deg økt EQ-kompetanse ved å lære å bruke et konflikthemmende språk og du vil kunne tilegne deg evnen til å gjennomføre EQ-terapi i terapeutisk øyemed.
Les mer om utdanning og kurs her!