På fly er det maks 23 kg du kan ta med deg på tur, men i livet kan vekten være langt mer. Gjett om det tynger oss!
Av: Dora Thorhallsdottir.
Vi preges av den oppveksten vi fikk i mye større grad enn det de fleste er klar over. Visste du at de viktigste årene av ditt liv, er de seks første? Om du følte deg trygg da, får du en grunnleggende trygghet i deg selv.
Hadde du foreldre som så deg, tok deg på alvor og elsket deg, ja, da står du støtt i deg selv. Fundamentet er stabilt, og røttene er sterke. Ingen grunn til å sette spørsmålstegn når noen elsker deg som voksen, fordi du har en sannhet i deg om at du er verdt å elske.
«Livet? Bring it on, jeg er klar!»
Ble du ikke sett?
Men så er ikke verden alltid slik vi skulle ønske. Kanskje du hadde foreldre som slet med sine ting, og dermed ikke hadde overskudd eller mulighet til å se deg som barn. Du følte deg kanskje i veien? Det var ingen som var interessert i hvem du var og hvordan du hadde det?
Selv om foreldrene dine elsket deg, er det ikke sikkert at de fikk til å vise deg det i praksis. Rett og slett fordi de selv kanskje ikke følte seg elsket som barn, og dermed ikke evnet å gi deg den kjærligheten du trengte så sårt.
De mente nok ikke å såre deg, men det skjedde likevel. Og resultatet? Konsekvensene? Muligens et helt liv der du ikke føler deg bra nok.
Men heldigvis kan det endres. Heldigvis finnes det gode terapeuter og selvutviklingsmetoder som handler om å begynne å elske deg selv igjen. For du gjorde jo det som barn! Før du ble opplært til at du ikke holder mål.
Det er fullt mulig å ta tak i de ubearbeidede, emosjonelle sårene. Å sette ord på hva du har vært gjennom gjør underverker.
Da får du grått de ugråtte tårene. Da kommer dine ufølte følelser ut, og du får «tømt» lageret av sorg, svik eller sinne. For du trenger ikke bære en så tung sekk! Den gjør livet så mye vanskeligere enn det trenger å være.
Kjenner du deg igjen?
Her er noen eksempler på hvordan fortiden kan stå i veien for nåtiden:
Er du redd for å åpne deg for andre eller slippe folk tett på?
Kanskje det er fordi du gjorde det som barn og opplevde at noen du stolte på, sviktet? Og så tok du det personlig, og trodde det var noe galt med deg? Det var ikke noe galt med deg! Du hadde sannsynligvis voksne rundt deg som selv var sårede barn. Det er et engelsk uttrykk som beskriver dette så godt: «Hurt people, hurt people».
Er du redd for å prøve nye ting, eller gjøre noe som virker skummelt?
Det er ikke rart hvis du er vokst opp med avvisning, for da forbinder du alt som ikke er 100% trygt med at de som står deg nær, skyver deg vekk. Og da blir verden mindre, du blir mindre. Du får ikke brukt hele deg og alt ditt potensial, som er jo en sorg i seg selv.
Er du redd for hva andre mener om deg hele tiden?
Da mangler du den grunnleggende troen på at du holder mål, bare ved være deg selv. Ikke rart dersom du hadde en barndom der andre alltid kom foran. Andre var viktigere enn deg. Ikke rart du da blir en people pleaser, for det er først når noen klapper deg på skulderen og liker deg, at du får verdi. «Krenkede barn slutter ikke å elske sine foreldre, de slutter å elske seg selv». Er det ikke trist?
Små grep, stor effekt
Lista kunne ha fortsatt, med alle konsekvensene av å ikke føle seg bra nok. Men den sannheten du har fått i “gave”, er feil. For du ER bra nok som du er. Du ER nok i kraft av å være deg. Og du er verdifull. Men for å virkelig tro på det, trenger du kanskje litt hjelp til å se det selv, samt bearbeide de gamle følelsene du går og bærer på.
Du kan for eksempel gå i terapi til en dyktig terapeut. Du fortjener det – ikke ta til takke med noe halvveis!
Du kan skrive ned alle tankene dine til de det gjelder, og så lese brevet til en du har tillit til, før du kaster det, eller kanskje brenner det, så det gamle går opp i røyk.
Du kan øve deg på å endre din indre dialog. Hvis den er kritisk, og du hakker på deg selv hele tiden, så går det an å øve seg på å snakke til deg selv på en mer kjærlig måte. Som om du var en skikkelig varm og god mamma eller pappa.
Si oppbyggende ting til deg selv når du føler deg nede. Trøst deg selv. Vær snill mot deg selv, det er noe av det beste du kan gjøre! For da blir livet lettere. Det er jo ikke noe gøy å gå rundt med en indre stemme som bare kjefter.
Vanskelige valg
Dette er ikke noe jeg bare slenger ut som gode tips jeg har hørt om. Nei, jeg har trengt å øve på dette mange tusen ganger selv.
I mange år følte jeg at mitt ansvar var å passe på at alle andre hadde det bra (litt typisk for jenter som blir oppdratt til å sette andre foran seg). Jeg prøvde å stille opp for alle, uten å stille meg selv spørsmålet: «Er dette noe som er bra for MEG?»
Jeg var i et forhold med en jeg hadde sluttet å elske for lenge siden. Jeg sa ja til jobber som var underbetalte – og som jeg kjente jeg ikke gledet meg til. Jeg hadde venninner der vi egentlig hadde vokst fra hverandre, men holdt sammen av gammel vane. Og jeg var ofte sliten uten å forstå hvorfor.
Men så begynte jeg å spørre meg selv oftere: «Hva VIL jeg?» Og så: være tro mot det svaret som kom. Det innebar å gjøre noen vanskelige valg. Jeg risikerte jo å bli avvist for å forandre meg, si nei og stå opp for hva jeg faktisk mente. Og det kostet!
Jeg gikk gjennom et samlivsbrudd, “fadet” ut de jeg ikke lenger ville bruke så mye tid på og bevisst treffe mer av dem som jeg kjente jeg hadde godt av å ha i livet. Jeg sa nei til jobber jeg ikke ville ha, selv om det skuffet dem som forventet at jeg stilte opp. Jeg valgte mer egentid, og minnet meg selv på at det ikke er egoistisk å fylle sitt eget batteri. Det er faktisk nødvendig for å ha det bra!
Vondt, men godt
Jeg husker det som en sårbar tid. Vi er så redde for å såre eller skuffe andre. Men du ender bare opp med å skuffe deg selv når du ikke er tro mot deg selv. Og det er en høyere pris!
«Det gjør vondt når knopper brister», heter det. Som betyr at når du endrer deg, så gjør det vondt. Det er skummelt, og du vet ikke helt hvor du lander. Men saken er at du blomstrer etter hvert. Den du er, får komme frem i lyset!
Bli kvitt den gamle bagasjen din og start eventyret der du har hovedrollen, og ikke alle mulige andre. Jeg heier på deg og det gjør alle andre som er glade i deg også!
Artikkelen ble først publisert i Kamille.
Dora Thorhallsdottir
Grunnlegger av EQ Institute
Vil du vite mer:
EQ-terapeut
EQ-utvikling
