Jeg har valgt å skrive denne oppgaven om meg selv og om LIVET mitt. Livet mitt før og nå.
Oppgave av student ved EQ-terapeututdanningen
– Jeg startet på EQ Institute fordi jeg ønsket å hjelpe datteren min med alle de vanskelige følelsene hun hadde.
Mitt ønske var å hjelpe henne med å forstå. Jeg ville gi henne mulighet til å håndtere følelsene sine på en bedre måte.
Jeg oppdaget fort at aller først trengte JEG å lære å håndtere følelser.
DET var noe som var helt fremmed for meg. Det var også veldig ubehagelig. Jeg kunne kjenne på mye motstand rundt dette.
En reise i følelser
Disse 3 årene på EQ Institute har vært en fantastisk reise, men det har også vært en frustrerende, kronglete og lang reise. Jeg har kjent mye på utålmodighet. Jeg har kjent på det å ikke være viktig. Og ikke være god nok. Jeg har følt meg utenfor og alene, kjent på urettferdighet og følt meg oversett.
– Jeg har vært hodestyrt, og kjent på frustrasjon rundt dette. Jeg har samtidig lært at det er greit å være redd.
Jeg har følt mye sorg. Mest av alt har jeg kjent på den hvite sorgen over livet som ikke ble som jeg hadde planlagt. Og sorgen over å føle at jeg ikke er en bra nok mamma.
– Jeg har også følt på lettelse, og oppdaget glede. Jeg har kjent på alle følelser og jeg har følt følelsene.
Indre kritiker
Jeg visste ikke hva en indre kritiker var. Det hadde jeg aldri hørt om. Og jeg var veldig sikker på at DET hadde ikke jeg. Men etter hvert dukket det opp en stemme. En stemme som forteller meg hvordan jeg er. Om hvordan jeg burde være. Hva jeg må gjøre, og hva som ikke sømmer seg. Sannheter! Sannheter som mine omsorgspersoner har fortalt meg i oppveksten.
Alt dette hadde, for noen år siden vært “de andre” sin feil. Alle rundt meg! Det er DE som får meg til å føle akkurat dette. Nå vet jeg at dette handler om meg.
Det handler om tidligere episoder i livet, da jeg har kjent på det å ikke være god nok. Eller å ikke være viktig. Eller jeg har følt meg oversett.
Det handler om de gangene jeg ikke fikk føle redsel, sinne og sorg. Ikke fordi det ikke var lov, men fordi mamma og pappa syns det var ubehagelig. De ville at jeg skulle være glad. Bare glad. De løftet meg opp, og passet på å holde en beskyttende paraply over meg.
De gjorde alt det de kunne for å beskytte meg mot de vonde følelsene. De gjorde det av gode hensikter. Og de gjør det fremdeles.
Nå kjenner jeg hele meg
Sinne, sorg, og redsel, skuffelse. De vanskelige følelsene. Mamma og pappa beskyttet meg mot disse følelsene. Disse følelsene er også meg. De beskyttet meg mot meg selv. Jeg ble ikke kjent med disse følelsene. Jeg ble ikke kjent med hele meg.
– Jeg KAN føle sinne, jeg KAN føle redsel og jeg KAN føle sorg. Og jeg VIL føle alt dette. Det er viktige følelser som skaper balanse
EQ Institute har gitt meg vennskap på en annen måte. Jeg har lært å lytte, på en annen måte. Jeg har lært å undre meg, på en annen måte. Dette har gitt meg forståelse. Det har gitt meg et annet menneskesyn.
Og ikke minst, det har gitt meg en nærere relasjon til meg selv. Jeg kjenner nå hele meg. Jeg er nå tryggere på å ta valg som er bra for meg. Og jeg kan selv bestemme hva JEG vil.
Glede
Glede er noe jeg har savnet lenge. Uten at jeg egentlig har vist om det. Jeg ønsket å ta tilbake denne gleden, og tenkte at jeg har mye å være glad for.
– Jeg har laget meg et varsel på mobilen; “skriv ned tre ting jeg er takknemlig for”. Slik starter jeg dagen og det har gitt meg mer fokus på akkurat takknemlighet og glede. Og jeg har en LANG liste.
Men etter hvert oppdaget jeg noe. De dagene jeg ikke hadde det bra, ble det lite søkelys på dette. Jeg ignorerte varselet på mobilen, og samtidig ignorerte jeg også disse vanskelige følelsene. Slik gikk jeg rett tilbake i det gamle sporet. Jeg var på vei til å bare ville være glad og takknemlig. Slik som mamma og pappa har lært meg. Slik de ønsker at jeg skal være.
Etter en stund ønsket jeg å gjøre om på denne morgenrutinen min. “Skriv ned hvilke følelser du kjenner på akkurat nå” ble det nye fokuset mitt. Jeg gav meg selv tillatelse til å skrive ned også de vanskelige følelsene.
Jeg tillot meg selv å skrive at jeg var irritert for at datteren min ikke stod opp etter en halv time med masing på morgenen. Slik fikk jeg lov å skrive at jeg kjenner på sorg når hun ikke passer inn med venner på skolen.
– Jeg fikk også lov å kjenne på sorgen som kommer når jeg føler meg alene.
Når jeg fokuserer mer på meg selv får JEG det bedre. Det blir lettere å være meg. Jeg har lov å være meg, jeg er viktig og jeg er god nok.
Jeg kan gi meg selv trøst
Fremdeles er det vanskelig å kjenne på noen av følelsene. Det er vanskelig å vise ovenfor andre at jeg er lei meg. Men nå kan jeg gi meg selv trøst og forståelse for at dette fremdeles er vanskelig.
– Det er ikke så rart at det er vanskelig.
Det er det jeg har lært. Og etter 50 år i livet er jeg på god vei til å tråkke opp en ny sti. Det har jeg også lært, at det er lov å være på vei. Og når jeg kjenner på utålmodighet er det også en følelse som er lov å ha.
Store forandringer har skjedd i livet mitt disse tre årene. Jeg og mannen min har gått fra hverandre. Jeg mistet jobben min og jeg har fått ny jobb. Og hvem vet om jeg hadde klart å få til det uten EQ Institute. Jeg hadde i hvert fall taklet det på en mer uhensiktsmessig måte.
Nå har jeg hodet på toppen og hjertet er med. Jeg liker forandringene i livet mitt!!
Livet mitt nå
I skrivende stund sitter jeg på en benk på min nye arbeidsplass og ser utover vannet. Jeg har akkurat begynt i den nye jobben min og kjenner at dette vil jeg like.
Jeg vil finne plass til slike øyeblikket som dette i mitt nye liv. Øyeblikket her og nå. De små tingene i livet som kan hjelpe på følelsen av at dagene flyr av gårde. Jeg vil kjenne på varmen fra tekoppen. Høre vinden i tretoppene. Kjenne lukten av våt jord. Kjenne søtsmaken av den nystekte svelen.
– Jeg vil merke meg alle disse små øyeblikkene. Ta vare på dem. Ta vare på tiden. Slik at den ikke bare raser av gårde med meg på slep.
Hjemme begynner kjøkkenet å komme på plass og jeg kan etter hvert senke skuldrene. Snart er det jul og min eldste datter kommer hjem. Alle jentene mine samlet.
Den ene datteren min har fremdeles sosiale utfordringer og det er vanskelig å møte henne på en god måte. Men jeg er på vei. Og det har jeg lov til.
Tusen takk for at du ville dele din oppgave. Til deg som leser: Ønsker du å dele en oppgave eller en historie? Vi hører veldig gjerne fra deg. Skriv til ingeborg@eqi.no
Vil du vite mer:
EQ-terapeut
EQ-utvikling
