Av: Herdis Palsdottir
Relasjonstenkningen tar utgangspunkt i at når en person sliter psykisk og sosialt i sitt voksne liv, er grunnen til det gjerne at vedkommende har utviklet tillært selvfølelse som barn. Vedkommende har tatt med seg inn i voksenlivet en avvisende og dømmende måte å møte seg selv – sitt indre barn – og dermed også alle andre på.
Når vi som barn opplever den store sorgen det er å ikke føle seg sett, men derimot avvist, og vi ikke får anledning til å bearbeide denne vonde følelsen, pakkes følelsen vekk og ligger der som et åpent sår.
Når vi siden blir voksne og opplever noe som minner om den ubearbeidede erfaringen fra barndommen, banker den gamle følelsen på – i tillegg til at vi reagerer på det som skjer her og nå. Med andre ord så blir den ubearbeidede følelsen vekket, i tillegg til den følelsen som blir vekket i situasjonen.
Reagere som et barn
Jeg vet ikke om du noen gang har opplevd det samme som meg, og det er at jeg i slike situasjoner plutselig kan reagere som et barn! Det vil si at mitt indre barn responderer på det som skjer her og nå, og ikke den voksne personen som jeg føler at jeg er i dag. Jeg blir et voksent-barn. Kjenner du deg igjen?
Som EQ-terapeut arbeider jeg og andre EQ-terapeuter hovedsaklig med følelser, og det indre barnet er dine følelser. Ved å konkretisere følelsene til å være det indre barnet, blir noe som er ganske abstrakt til noe som er håndfast – og dermed tilgjengelig.
Vi mennesker er følelsesvesener de første seks leveårene. Det er i denne sårbare livsfasen vi enten utvikler en autentisk eller en tillært selvfølelse. De som kommer i terapi, har i større eller mindre grad, utviklet en tillært selvfølelse den gangen da de var barn.
EQ-terapi
Hensikten med EQ-terapi er å hjelpe deg som får terapi, til å møte ditt indre barn (alle dine følelser) på en kjærlig og anerkjennende måte, slik at du får mot til å legge bort ubearbeidede følelser fra barndommen og dermed utvikler større grad av autentisk selvfølelse. Dermed kan du i større grad begynne å leve her og nå i ditt liv.
Ved å invitere det indre barnet inn i terapien er min erfaring at det er utrolig mange ubearbeidede, vonde følelser og oppfatninger som faller på plass av seg selv. Når for eksempel en person har utviklet en sterk oppfatning av å være feil/dum/ikke bra nok som en konsekvens av å ha vært utsatt for mye kritikk som barn, er min erfaring at når vedkommende ser sitt indre barn i en vond situasjon i terapi, så forsvinner gradvis oppfatningen av å være feil/dum/ikke bra nok. Det blir så innlysende for vedkommende at det var den voksne som var urimelig. Den voksne kan for eksempel ha vært fylt opp av sinne og frustrasjon, noe som gikk utover barnet.
Min erfaring er at den som får terapi gjerne føler et sterkt behov for å beskytte sitt indre barn, og en berettiget følelse av for eksempel sinne rettes mot de eller den som har gått over grensen til barnet eller vært urimelig.
Bearbeide hendelser
Ved å gjenoppleve en situasjon i terapi og anerkjenne alle de følelsene den vekker blir de følelsene hendelsen skapte, bearbeidet. Hendelsen blir dermed et minne som ikke vekker de samme vonde følelsene som tidligere, men som har gitt ny innsikt som for eksempel om hvor sårbare barn er.
Terapeuten inviterer den som får terapi til å ta alle sine følelser på alvor ved å ta alle følelsene til det indre barnet på alvor. Videre inviterer terapeuten den som får terapi, når tiden er moden for det, til å bli den mammaen, pappaen eller voksne for sitt indre barn som den så inderlig gjerne skulle ha hatt som liten.
Utdrag fra boken Den undervurderte barndommen
Herdis Palsdottir
Grunnlegger av EQ Institute
Vil du vite mer:
EQ-kompetanse
EQ-utvikling
