Det vanskelige nei-et

Hvorfor får du dårlig samvittighet når du setter grenser?

Av: Sandra Rappéll, lærer ved EQ Institute

Noen sier nei og går videre med dagen. Andre kan bruke resten av ettermiddagen på å gruble over om de egentlig burde ha sagt ja.

Var jeg for avvisende? Hun hørtes skuffet ut. Jeg kunne vel egentlig fått det til..

Kanskje du kjenner deg igjen?

Mange av oss har lært at det er viktig å være snille, hjelpsomme og imøtekommende. Vi ønsker å stille opp for menneskene vi er glade i.

Men i ønsket om å ta vare på andre kan vi gradvis miste kontakten med våre egne behov.

Kanskje lærte du tidlig å lese stemningen i et rom? Du merket når noen var misfornøyde, lei seg eller irriterte, og tilpasset deg for å bevare roen eller unngå å skuffe.

Det som en gang var en måte å finne trygghet på, har blitt et mønster du har tatt med deg inn i voksenlivet.

Kanskje sier du ja før du har rukket å kjenne etter. Du strekker deg lenger enn du har kapasitet til, legger egne behov til side og merker det først etterpå – når kroppen er sliten, irritasjonen vokser og du kjenner på en uro du ikke helt forstår.

Når du stadig tilpasser deg andre, kan det bli vanskelig å skille mellom hva du selv ønsker, og det du tror forventes av deg.

Når dårlig samvittighet dukker opp
Det er ikke alltid selve nei-et som er det vanskeligste. Ofte er det følelsene som kommer etterpå. Det er ikke uvanlig å kjenne på skyld, uro eller frykt for å bli oppfattet som egoistisk, etter å ha sagt nei til noen.

Hvis du som barn lærte at trygghet handlet om å gjøre andre fornøyde, kan det å skuffe noen vekke en gammel uro. Men at noen blir skuffet, betyr ikke nødvendigvis at du har gjort noe galt.

Du kan bry deg om andre uten å ta ansvar for alt de føler.

Et nei betyr ikke at du ikke bryr deg. Det betyr at dine egne behov og grenser også får en plass.

Trygge relasjoner tåler et nei
Når du begynner å sette tydeligere grenser, kan noen bli skuffet eller uenige med deg. Det kan kjennes uvant, særlig hvis du er vant til å tilpasse deg for å bevare roen. Men i trygge relasjoner er det rom for at begge parter kan ha egne behov, ønsker og grenser.

Når du våger å uttrykke det som er sant for deg, gir du den andre muligheten til å møte deg slik du faktisk er – ikke bare den versjonen av deg som alltid forsøker å tilpasse seg.

Å lytte til ditt indre kompass
Å sette grenser handler om mer enn å lære seg å si nei. Det handler om å våge å lytte til deg selv, også når det du kjenner ikke samsvarer med det andre ønsker.

Du kan være varm og omsorgsfull, samtidig som du er tydelig. Du kan være glad i noen uten alltid å stille opp. Neste gang du kjenner at du vil si ja, vil jeg at du gir deg selv et øyeblikk før du svarer.

Er dette et ja som kommer fra lyst og overskudd, eller fra frykten for å skuffe?

Du trenger ikke å ha svaret med en gang. Noen ganger er det nok å si:
«Jeg vil gjerne kjenne litt etter før jeg svarer deg.»

Når du sier nei til noe, sier du samtidig ja til deg selv. Ikke som en avvisning av andre, men som en påminnelse om at du er en person det er verdt å ta vare på. For omsorg for andre og omsorg for deg selv kan eksistere side om side.

Et ja er mer verdt når det faktisk betyr ja.