Herdis Palsdottir har brukt karrieren sin på å forstå – og lære bort hvordan vi kan skape gode relasjoner som varer livet ut. Hun ble født inn i diplomatiet på Island bare fem år etter andre verdenskrig, og nå er hun aktuell med en ny app som skal hjelpe småbarnsforeldre. I dag, 9. august, fyller Herdis 75 år.
Tekst: Kjersti Salvesen
Herdis Palsdottir (75) vinker og kommer gående på fortauet med raske, lette skritt. Hun geleider oss hjem til leiligheten på Bygdøy i Oslo. På veien treffer hun en nabo og slår over til islandsk.
– Jeg er glad for å ha en islandsk nabo, sier Herdis.

I den åpne stue- og kjøkkenløsningen i leiligheten hun deler med mannen Thorhallur, henger det et stort fargerikt maleri signert datteren, Björg Thorhallsdottir. Både Björg og de to andre døtrene har for lengst flyttet ut, men Herdis og Thorhallur sitter ikke hjemme alene av den grunn. Yngstedatteren Svava og hennes familie bor i nabolaget, og senest i natt sov eldstedatteren, Dora, over hos foreldrene. Hun skulle holde foredrag for pårørende på Radiumhospitalet på morgenen.
– Dora ble selv pårørende da mannen hennes fikk kreft i halsen og mener det er store mangler i måten helsevesenet møter pårørende på. Hun har en viktig stemme, og det var stappfullt på foredraget. Etterpå kom hun hit og spiste frokost – før vi dro sammen på styremøte på EQ Institute, sier 75-åringen, som ikke har noen planer om å pensjonere seg ennå.
Ærlighet med kjærlighet
Trebarnsmoren opplever at hun i dag har en nær relasjon til de voksne døtrene sine.
– Livet har lært meg at barn ikke trenger perfekte foreldre. Det perfekte ligger i det uperfekte. Fra tid til annen vil vi alle trå feil. Derfor er det avgjørende å ta imot det barna har følt og erfart fra sitt perspektiv. Samtidig trenger vi å tilgi oss selv – for så å kunne si unnskyld til barna. For å skape en slitesterk og kjærlig relasjon, trenger det å være plass til å møtes i det sårbare, sier 75-åringen.
I Herdis’ familie er det ingen elefanter i rommet, eller noe som kostes under teppet.
– Jeg er takknemlig for å være en del av en familie, som har en åpen tone – og høy grad av ærlighet med kjærlighet. For ærlighet uten kjærlighet kan lett bli opplevd som hensynsløshet, sier Herdis.
Nylig flyttet barnebarnet Sara til Australia for å studere. Like før hun reiste, spurte hun amma, som hun kaller Herdis – og som betyr bestemor på islandsk, om hun kunne gi henne en EQ-terapi.
– Hun hadde et ønske om å bearbeide det som kom opp i terapien for å eie historien sin i større grad, sier Herdis.
Sara har i en melding bekreftet at det er greit at Herdis deler dette, og la til at hun er enig med sin amma i at det er utrolig viktig å bearbeide historien sin.
Skole for terapeuter
Barnehagelæreren, spesialpedagogen, familie- og EQ-terapeuten byr på «relasjonssuppe» med kylling, kokosmelk, ingefær og chili. Hun setter en potte med frisk koriander midt på bordet, og legger skiver med speltbrød på tallerkener fra sin egen barndom.

– Det er en EQ-terapeut som står bak oppskriften, sier Herdis med et smil.
For 19 år siden startet hun og datteren Dora EQ Institute på Skøyen i Oslo. EQ Institute tilbyr blant annet en treårig deltidsutdanning for de som ønsker å bli sertifiserte EQ-terapeuter. Mot slutten av året vil det være rundt 600 EQ-terapeuter i Norge. I tillegg har et enda høyere antall tatt det ettårige kurset, kalt EQ-kompetanse, ved skolen. EQ er en forkortelse for emosjonell intelligens, og handler om menneskers evne til å oppfatte, forstå og håndtere egne og andres følelser. Noen år senere etablerte mor og datter avdelinger i Bergen og Stavanger også.
– Det ble en del reising, og av og til overnattet jeg hos noen av lærerne. Da hadde jeg alltid med meg oppskriften på «relasjonssuppe», sier Herdis.
At Herdis startet en skole der studentene jobber med relasjoner, handler om at hun selv har erfart hvor avgjørende det er å ha gode relasjoner i livet.
– Å kunne skape gode og slitesterke relasjoner, forutsetter at du har en god relasjon til deg selv, – en relasjon der det er plass til å prøve og feile og være sårbar. Bonusen vil være at det kommer helt naturlig å møte andre på den samme måten.
Sterke menn
75-åringen ble født inn i diplomatiet på Island bare fem år etter at andre verdenskrig tok slutt. Moren hennes fikk fire barn på fem år og en attpåklatt åtte år senere. Herdis går bort til bokhyllen og finner frem to eldre bøker, en om farfaren og en om morfaren.

– Farfar kom fra fattige kår, men bygde seg opp, og til slutt eide han fem trålere og en fiskefilétfabrikk. Morfar var president på Island fra jeg var to år til jeg var 17. Oldefaren min var biskop, og pappa var ambassadør. Jeg kommer fra en familie med sterke menn. Kvinnene derimot levde ikke ut drømmene sine eller utviklet potensialet sitt. Det var heller ikke vanlig den gangen. De var husmødre – mens mormor var presidentfrue og mamma ambassadørfrue.
Farfar så meg
Herdis blar i en av bøkene og stopper opp ved et helsides bilde i sort-hvitt av farfaren sin.
– Han var en utrolig mann. Farfar var opptatt av meg. Han så meg. Og da jeg traff min mann, Thorhallur, slo det meg at han hadde de samme store, varme hendene som farfaren min, sier hun og smiler varmt.
I barndommen bodde Herdis flere år både i Sverige og Danmark. Familien flyttet tilbake til Island da hun var i tenårene.
– Vi fikk bo midlertidig i et mindre hus ved siden av presidentboligen til mormor og morfar i påvente av eget hjem. Da farfar kom på besøk spurte han meg hvor jeg sov. Jeg viste ham den enkle sengen min. Dagen etter parkerte det en stor lastebil utenfor. Sjåføren spurte etter meg – og lurte på hvor jeg ville ha den nye sengen min. Han hadde med seg en stor ny seng, dyne, pute og et grønt ullteppe.
Herdis ler hjertelig.
– Farfar var en flott karakter med en stor personlighet, og dette var hans måte å vise meg kjærlighet, sier hun.
Drivkraften
18 år gammel begynte Herdis å studere ved Barnevernsakademiet på Island. I sin første praksisperiode i en barnehage la hun merke til en fem år gammel gutt som alltid kom kledd i støvler og en tynn jakke.
– Det var tydelig at han hadde kledd på seg selv. Også når det var surt og bitende kaldt ute kom gutten i de samme støvlene og den tynne jakken. Jeg tenkte «Hvordan skal du klare deg i verden, lille venn, når ingen voksne står opp for deg?» Vi ser allerede på småbarnsavdelingen i barnehagen hvilke barn som får den støtten de trenger for å kunne skape et godt liv for seg selv, sier hun.
Herdis er blank i øynene. Det er gått 57 år siden den lille gutten rørte ved henne, og tanken på ham berører henne fortsatt.
– De sårbare barna har vært drivkraften min. Barn som ofte har foreldre som, av gode grunner, har nok med seg selv og derfor ikke evner å ta det voksne lederansvaret når de er sammen med barnet som trenger støtte og hjelp. Derfor er det viktig å komme inn tidlig og vise hvordan ting kan gjøres på en annen måte. Foreldre kan ikke vite hvordan de kan gjøre noe annerledes før de vet hva alternativet er.
– Det gjelder både fysisk og mentalt?
– Helt klart, konstaterer Herdis.
Kjærlighetsdans
21 år gammel traff Herdis mannen Thorhallur, som da var 19 år.
– En god venninne og hennes kjæreste skulle på en fest på det som den gangen het Ingeniørhøgskolen på Island. De inviterte meg med, og der ble jeg kjent med Thorhallur, forteller Herdis.
De danset Contrapà, der kvinnene danser i den innerste sirkelen med ansiktene utover, mens mennene danser i den ytterste sirkelen med ansiktene innover. Når musikken stopper, skal de to som står overfor hverandre danse sammen.
– Første gangen musikken stoppet, stod Thorhallur nærmest. Det skjedde andre gangen også. Tredje gang stod han litt på siden, men løp over til meg. Han har alltid vært tydelig på hva han vil, sier hun lattermildt.

Etter de tre dansene har det alltid vært Herdis og Thorhallur.
– Det er rart å tenke på at vi bare var 19 og 21 år gamle. Nå er tre av barnebarna våre 20, 21 og 22 år, og vi ser fortsatt på dem som barn. Thorhallur og jeg følte oss jo så voksne, men dagens 20-åringer føler det nok på samme måte, sier Herdis og smiler varmt.
Heiarop fra Jesper Juul
Etter barnehagelærererutdanning, spesialpedagogikk- og lektorutdanning, jobbet Herdis flere år som pedagogisk leder og styrer i barnehage, ved en barnepsykiatrisk avdeling, ved en barneavdeling på sykehus – og på et barnehjem.
– Jeg reflekterte mye over hvordan barndommen former oss i disse årene, sier hun.
Herdis var også ansatt noen år ved PPT i Asker og Bærum kommune, samt ved Pedagogisk Senter i Bærum kommune, der hun var faglig ansvarlig de første tre årene seksåringene begynte på skolen. Hun deltok også i et forskningsarbeid ved UiO. Senere studerte hun både psykodrama og NLP.
– På slutten av 90-tallet kom jeg over boken «Ditt kompetente barn» av Jesper Juul. Jeg kjente en dragning mot hans tekning.
Herdis bestemte seg for å studere familieterapi ved Kempler Instituttet i Danmark, der Jesper Juul var lærer.
– Utdanningen gjorde meg i stand til å begynne å bearbeide min egen historie, og gjorde at jeg fikk en større forståelse for barna jeg jobbet med. Jeg lærte verdien som ligger i å tilegne seg et ikke-dømmende menneskesyn og å bruke personlig språk.
Etter utdanningen begynte Herdis å jobbe som familieterapeut i Oslo. Omtrent samtidig startet hun med å videreutvikle terapiformen hun hadde lært i Danmark.

Hun utviklet det som i dag heter EQ-terapi, og Jesper Juul var en av dem som heiet på Herdis.
– Familieterapi-formen førte til mange gode samtaler med de som gikk i terapi. Samtidig opplevde jeg at vi ikke kom dypt nok. Jeg følte det var noe som manglet, slik at det ofte tok lang tid å forløse det den enkelte stod fast i.
Da Herdis kom over boken «Homecoming» av John Bradshaw, fant hun det som manglet.
– Han snakket om det indre barnet og hvor avgjørende det er hvordan følelsene våre blir møtt de seks første leveårene, sier hun.
I 2008 gav Herdis selv ut boken «Relasjoner med barn». Senere har det blitt ytterligere tre bøker.

Herdis lager en presskanne med kaffe og spør om vi vil ha havremelk i, samtidig som hun forteller om det nyoppstartede firmaet sitt, Eqta. Mens mange andre på samme alder for lengst har pensjonert seg, har Herdis vært med på å utvikle to pedagogiske webløsninger for barnehager de siste par årene.
– Vi har fått støtte av Utdanningsdirektoratet, slik at begge løsningene er gratis for alle landets barnehager i fem år. Den ene er en aktivitetsbank for de voksne i barnehagen, og den andre løsningen har en animert ape som lærer barna tegn-til-tale (TTT), sier 75-åringen entusiastisk idét hun setter seg ned med kaffekoppen.
Ikke nok med det. Herdis forteller at Eqta har et tredje produkt, EQ Compass, som er en ny app.
– Gjennom EQ Compass vil vi hjelpe dagens småbarnsforeldre til å fokusere på det aller viktigste, nemlig å skape nære, gode og slitesterke relasjoner til barna, sier hun og smiler varmt.
Kjærlighet som grunntone
Takknemlighet har en stor plass i Herdis’ liv. Når hun og Thorhallur setter seg ved bordet for å spise, hender det ofte at de setter ord på hva de er takknemlige for. Herdis er takknemlig for mange små ting i hverdagen. I et større perspektiv er hun blant annet takknemlig for å ha fått være med på å skape EQ Institute.
– Jeg synes det er et fantastisk institutt, der mennesker som vil får hjelp til å finne tilbake til seg selv – og dermed gleden i livene sine.
– Jeg har selv erfart hvordan det er å ha frykt som grunntone i kroppen. Da jeg lærte å komme i kontakt med følelsene, og å ta følelsene og behovene mine på alvor, vokste egenkjærligheten frem.
Nå er glede den mest fremtredende følelsen i kroppen, og jeg våkner nesten alltid med et smil, sier 75-åringen.
Å lære å elske seg selv
– Hvilket råd ville du ha gitt til 20 år gamle Herdis i dag?
– Jeg var usikker og sjenert den gangen. Jeg hadde lave tanker om meg selv og følte meg ikke verdifull.
Hun tar en slurk kaffe.

– Jeg tror 20 år gamle Herdis hadde hatt stor glede av å høre at jeg elsket henne. Jeg klarte ikke å si det til meg selv den gangen. Nå kan jeg si det – og mene det.
Herdis legger til at Thorhallur har bidratt til at hun lærte å elske seg selv.
– Han har alltid møtt meg med betingelsesløs kjærlighet. Thorhallur støttet meg og hadde tro på meg. Jeg har følt at han vil meg vel. Hele veien. Jeg er overbevist om at det har bidratt til at døtrene våre har fått tillit til at de kan få til det de selv vil. Da Dora, Björg og Svava var små hadde de håndklær, der det stod «Anything boys can do, girls can do better», sier trebarnsmoren med et stort smil.


Herdis Palsdottir
Grunnlegger av EQ Institute
Fem om Herdis:

Det viktigste Herdis har lært meg: Hvor begynner jeg? I forhold til å være mor, har hun lært meg å gi barn tillit og å vise at du stoler på dem – uten å mene en masse eller prøve å prakke på dem din egen mening. Vi har fokus på «Hvordan har du det?», fremfor «Jeg synes at du heller burde gjøre ditt eller datt». Det er deilig å ha en mamma som lar meg leve mitt liv. Hun heier – og er der om det trengs. Denne lærdommen har også gjort at forholdet til mine egne barn er ganske ukomplisert.
Dette har Herdis betydd for hvordan vi ser på barn i dag: Mamma var tidlig ute med å se at barn er symptombærere dersom de oppfører seg uhensiktsmessig. Det lærte hun på 90-tallet, da dette var fremdeles en ny tanke. Hun var tidlig ute med det nye barnesynet – og har lyktes med å formidle dette. Jeg tror ikke hun er klar over hvordan hennes kunnskap har spredt seg utover som ringer i vann utover hele Norge.

Dora Thorhallsdottir
Datter
Det viktigste Herdis har lært meg: Hvor skal jeg begynne? Mammas grunnfilosofi er at alle mennesker er like mye verdt, og alle gjør sitt beste ut ifra sine forutsetninger. Med det som utgangspunkt er det lettere å tilgi. Mamma har lært meg at vi kan velge å stoppe opp og forbli i offerrollen. På den måten kommer vi oss ikke videre. Alternativt kan vi stoppe opp og reflektere over hva vi kan lære av det som skjedde, sånn at det ikke skjer igjen. Når vi da reiser oss, er vi sterkere enn før. Mamma er grunnen til at jeg utdannet meg til EQ-terapeut. Jeg bruker hennes teorier og alt hun står for i mitt arbeid, både i kunsten og i kurset mitt, Destinasjon Glede.
Dette har Herdis betydd for hvordan vi ser på barn i dag: Mamma har lært oss at det ikke finnes vanskelige barn, bare barn som har det vanskelig. Barn mangler ofte språk til å sette ord på det som er vanskelig og sier ifra på sin kryptiske måte.

Bjørg Thorhallsdottir
Datter
Det viktigste Herdis har lært meg: Å leve i nuet, og å være ærlig med meg selv og omgivelsene mine.
Dette har Herdis betydd for hvordan vi ser på barn i dag: Ringvirkningene av Herdis sitt avtrykk er imponerende og helt sikkert større enn vi aner. Å gi en a-ha-opplevelse til en forelder kan endre generasjoner. Min mann og jeg møter våre barn med inspirasjon fra Herdis.

Svava Thorhallsdottir
Datter
Det viktigste Herdis har lært meg: At jeg trenger å hjelpe meg selv før jeg kan hjelpe andre, både i rollen som leder og i nære relasjoner, som partner, forelder og venn. Herdis har lært meg at personlig utvikling ikke handler om å bli en bedre versjon av seg selv for andres skyld, men om å komme nærmere den man allerede er. Denne innsikten har forandret både hvordan jeg leder og hvordan jeg lever.
Dette har Herdis betydd for hvordan vi ser på barn i dag: Der det i dag er mange fagpersoner som formidler viktigheten av barns oppvekstmiljø, har Herdis gått dypere – spesielt gjennom koblingen til emosjonell intelligens og utviklingen av EQ-terapi. Hun viser hvordan vi, ved å bli kjent med og bearbeide vår egen historie, klarer å møte barn på en enda mer respektfull og kjærlig måte. Herdis viser hvordan vi kan være sammen med barn med utgangspunkt i at vi er like mye verd. Hun viser også at den voksne bærer på kunnskap og ferdigheter som gjør at relasjonen aldri kan bli likestilt. Herdis holder fast i det voksne lederansvaret.

Nina Smedbakken Marthinsen
Rektor ved EQ Institute
Dette har Herdis betydd for hvordan vi ser på barn i dag: Herdis har arbeidet målrettet for en økt forståelse for et sterkt barneperspektiv – og for betydningen av formidling og utdanning for å bli mer bevisst sin egen barndom og hvordan vi kommuniserer med barn. I dag gleder både Herdis og jeg oss over våre faglige bidrag i et paradigmeskifte det siste tiåret – i synet på barns behov og rettigheter for å bli sett, hørt og tatt på alvor.

Kari Gamst
Venninne og tidligere kollegaVil du oppleve hvordan det er å ta kurs hos oss:
Hjertelig velkommen til EQ-kveld

EQ-kveld Oslo
Tirsdag 9. september 2025

EQ-kveld Bergen
Tirsdag 9. september

Arrangementer
Se øvrige arrangementer
Ta gjerne kontakt med oss:
EQ Institute Oslo
Drammensveien 155
0277 Oslo
Tlf: +47 413 10 600
E-post: post@eqi.no
Avdeling Bergen
Skjold Helsehus
Sæterveien 25
5236 Rådal
Tlf: +47 909 42 885
E-post: bergen@eqi.no
Avdeling Stavanger
Klepp Stasjon
Industrivegen 1A
4353 Klepp Stasjon
Tlf: +47 909 66 118
E-post: stavanger@eqi.no
Ønsker du en bedre relasjon til andre mennesker?
Kurset EQ-kompetanse henvender seg til deg som ønsker å lære mer om relasjoner. Du vil få en større forståelse for hva som skjer i samspillet mellom mennesker, og hva som ligger bak reaksjoner og handlinger hos deg selv og de du har rundt deg.
Nye kurs starter høsten 2025
Oslo: Les mer her
Bergen: Les mer her
Digital: Les mer her
Lurer du på om dette kan være noe for deg? Vi hører gjerne fra deg på:
E-post: post@eqi.no Tlf: +47 413 10 600 eller fyll inn: Kontaktskjema
Ta gjerne kontakt med oss:
EQ Institute Oslo
Drammensveien 155
0277 Oslo
Tlf: +47 413 10 600
E-post: post@eqi.no
Avdeling Bergen
Skjold Helsehus
Sæterveien 25
5236 Rådal
Tlf: +47 909 42 885
E-post: bergen@eqi.no
Avdeling Stavanger
Klepp Stasjon
Industrivegen 1A
4353 Klepp Stasjon
Tlf: +47 909 66 118
E-post: stavanger@eqi.no
