Jeg var utslitt

Jeg har mistet tellingen på netter jeg ikke har sovet fordi tankene har kvernet, og dager jeg har villet flykte fra meg selv. Jeg har forholdt meg til det som bor inni meg, som noe som har ødelagt for meg, hindret meg i å utfolde meg slik jeg «har ønsket». Jeg var utslitt.

Av: Joakim Tjøstheim

Jeg skriver det slik, med hermetegn, fordi jeg ikke lenger tror på andre måter å være enn en som får frem mitt autentiske jeg, som kjennes genuin og gjør at jeg beholder kontakten jeg har med meg selv.

Til nå har jeg behandlet andres følelser som viktigere enn mine egne. Det har egentlig ikke betydd noen ting hvordan jeg har hatt det, så lenge jeg har vært sikker på at menneskene rundt meg har sluppet å oppleve ubehag. Det verste som kunne skje meg, var at noen ble fornærmet på grunn av noe jeg hadde sagt eller gjort. Det kunne kjennes ut som at jordskorpen åpnet seg under meg og jeg falt ned i et bunnløst mørke. Jeg ble svett, tørr i munnen, og jeg skalv – og det eneste som var like ille som å såre noen, var at andre så hvordan jeg egentlig hadde det.

Jeg ble utslitt, la meg hver kveld med røde ringer rundt øynene, sviende øyne og stive muskler. Hvordan jeg holdt ut, er for meg et mysterium.

 EQ Institute ble min frelse. Her møter jeg mennesker som tar meg imot uansett hva, som ikke dømmer meg, men bidrar til å skape et rom for utfoldelse, hvor ingen følelser er feil og ingen historier er uviktige. 

Jeg tar ikke lenger ansvar for andres følelser, men gjør det jeg kjenner er riktig av og for meg. Og all den tid jeg endrer forholdet jeg har til meg selv, endres måten jeg forholder meg til omgivelsene, og vice versa. 

Jeg har aldri hatt mer rom for andre mennesker enn jeg har i dag. Kunne jeg gjort karriere av å la meg overvelde av følelsene mine, hadde jeg vært mangemillionær i dag. I stedet lærte jeg meg å møte seg selv slik jeg trengte å bli møtt som barn, en ferdighet og en erfaring som er verdt en formue. 

Jeg var utslitt er skrevet av: