Å være i verden på en ikke-dømmende måte

Av: Nina Smedbakken Marthinsen rektor og daglig leder ved EQ Institute

Jeg kom i kontakt med EQ Institute i forbindelse med min jobb som styrer i Rosenlund barnehage. I Rosenlund barnehage hadde vi hatt personalets relasjonskompetanse på radaren siden 2009.

I starten inspirert av kommunikasjonsmodellen til Marshall Rosenberg, Non Violent Communication. Jeg fikk i denne perioden en forståelse for hvordan språket på den ene siden kan benyttes som kontaktskaper og gi en dypere forståelse mellom mennesker, og på den andre siden hvordan ord kan skape avstand, konflikt og ufred. I barnehagen jobbet vi med personlig språk og reflekterte mye over hvordan vi kunne ta barns følelser på alvor. Som leder savnet jeg i denne perioden metoder og kompetanse til å kunne jobbe med dette på en måte som førte til varig endring hos den enkelte. Jeg hadde behov for at personalet gikk fra å forstå begrepets innhold med hodet, til å leve det ut i alle dagens møter.  

Etter å ha hørt Herdis Palsdottir sitt foredrag “Relasjoner med barn”, der hun påpeker at graden av kontakt du får med barn, avhenger av graden du har av kontakt med deg selv,  ble det klart for meg at det viktigste jeg som leder kunne bruke tiden vi hadde til kompetanseheving på var å styrke de ansattes relasjonskompetanse. Det viste seg at EQ Institute hadde de verktøyene jeg som leder savnet.  

De neste årene sendte jeg regelmessig ansatte på kurset EQ-kompetanse. For barna i Rosenlund barnehage ga det direkte overføringsverdi i form av voksne som var enda mer til stede og oppmerksomme i sin kommunikasjon. Og ikke minst at de voksne viste en stadig dypere forståelse for viktigheten av å møte barna med en intensjon om å forstå og undre seg, mer enn å ha som mål å fikse og blidgjøre.  

Fra 2017 til 2019 tok jeg utdanning som EQ-terapeut.  

I løpet av de tre årene utdanningen varte opplevde jeg at min oppmerksomhet flyttet seg fra å lete etter hva som var feil med alle andre, til å stadig oftere spørre meg selv: Hva er det i meg som gjør at situasjoner eller relasjoner oppleves som vanskelige/utfordrende for meg?

Jeg opplever å ha en positiv grunntone i livet og har lett for å smile og le. Jeg har også følt meg fri til å leve ut sinne og frustrasjon. Gjennom EQ-terapi fikk jeg kontakt med en annen dimensjon av følelser, med sorg, tristhet, smerte og skuffelse.  

Mine mønstre så langt i livet hadde vært å ta meg sammen og kvele følelser som sorg, tristhet, fysisk smerte og skuffelse. Jeg gråt aldri og satte automatisk på et smil og sa: Det går bra… eller jeg fyrte av med et sinne som ofte kom overraskende på mine omgivelser.   

Så langt i livet hadde jeg kjempet mot tårene og vært redd for at jeg ikke SÅ bra nok ut om jeg gråt. Jeg så også på min egen gråt som et tegn på svakhet.  Gjennom EQ-terapi erfarte jeg at gråt og tårer kunne være frigjørende og gi nytt liv og ny kraft.  

I dag tar jeg meg bedre tid til å kjenne etter hvordan jeg egentlig har det. Jeg leter ikke lenger der ute etter årsaker til at jeg ikke har det bra, men vender oppmerksomheten innover og lytter etter hva den lille jenta inni meg prøver å fortelle. Når jeg kjenner uroen komme, sjekker jeg inn med meg selv. Jeg velger å gå veien gjennom gråten fremfor å le det bort, ta meg sammen eller bli sint.  

Tiden i klasserommet ga meg også verdifull erfaring med at alle gjør så godt de kan. De beste svarene finner de fleste hos seg selv. Jeg ble derfor mindre opptatt av å finne løsninger på andre menneskers hverdagsutfordringer og mer nysgjerrig på hva som kunne ligge til grunn for at ting ble vanskelig for dem.  

Våren 2020 ble Rosenlund barnehage sertifisert EQ-barnehage og i august samme år startet jeg som rektor og etter hvert daglig leder ved EQ Institute. Som daglig leder ved EQ Institute har jeg et ønske om å være med på å skape et institutt som muliggjør at det nye synet på barn får fotfeste i samfunnet. Jeg tror verden kan bli et bedre sted om bare nok mennesker velger å møte hverandre på en ikke-dømmende måte.  

Jeg vil at EQ Institute er et trygt sted der privatpersoner kan komme for å delta på kurs og utdanninger som bidrar til at de får en mer nær, kjærlig og slitesterk relasjon til seg selv, og med det kan få en tilsvarende relasjon til andre.  

Jeg vil at foreldre, pedagoger og fritidsledere kan komme til EQI for å få hjelp og støtte til å bli bedre kjent med egen emosjonell bagasje. Da kan de få bedre forutsetninger for å forstå hva de kan gjøre for å være den voksne som kan gi barn det de trenger.  

Jeg vil at alle som jobber med mennesker, unge og gamle, friske som syke henvender seg til EQ Institute når de kjenner seg modne for å utvikle sin evne til å være i verden på en mer ikke-dømmende og empatisk måte.