Av: Herdis Palsdottir grunnlegger EQ Institute
Jeg, Herdis, er født i Reykjavik på Island. Min mor fikk fire barn på fem år, og jeg er nummer tre i rekken. Min barndom var preget av fraværende voksne og stadig flytting.
Da jeg var ni år, fikk min far en stilling på den islandske ambassaden i København og familien flyttet dit. Da jeg var 12 flyttet vi til Stockholm og året etter tilbake til Island. Den gangen var ikke det ikke fokus på spedbarns behov for fysisk nærhet, barns behov for emosjonell tilknytning eller at det var utfordrende for barn å flytte til et nytt land med nytt språk og ny skole. Den gangen var vel sannheten: Små barn – små problemer?
I midten av 30-årene begynte jeg å kjenne på en dyp ensomhetsfølelse. En følelse av ensomhet, på tross av at jeg hadde det som mange mener er oppskriften på lykke. Nemlig at jeg var, og fortsatt er, gift med mannen i mitt liv. Jeg hadde tre nydelige døtre, hus, bil, familie, mange gode venner, kollegaer og i tillegg en akademisk utdannelse: Jeg hadde hovedfag i spesialpedagogikk. Hva kunne grunnen være til at jeg, som tilsynelatende hadde alt, ikke kjente på en følelse av indre glede?
I min søken etter svar begynte jeg å lese alt jeg kom over av selvhjelpsbøker. Jeg gikk på flere kurs og til slutt begynte jeg på familieterapiutdanning i København hvor familieterapeuten og forfatteren Jesper Juul var lærer. Når det er sagt, så har han vært en stor inspirasjonskilde for meg. Ja, og i tillegg bøkene: «Som å komme hjem» av John Bradshaw og “Emosjonell intelligens” av Daniel Goleman.
I dag vet jeg at mine barndomserfaringer hadde satt dype spor. Jeg hadde en kropp full av ufølte følelser som ikke var blitt møtt i min barndom. Sorg, sinne og frykt var pakket bort i kroppen min og siden barn kopierer sine omsorgspersoner så hadde jeg lært å ikke ta meg selv, mine følelser, på alvor. Jeg så ikke meg selv og derfor følte jeg meg ensom, også når jeg var sammen med andre.
Uten denne livserfaringen og etter hvert innsikten, hadde jeg ikke kunnet skape mitt livsverk. Jeg har i dag etter utallige terapier tilgitt mine foreldre. Jeg har erkjent at de gjorde så godt de kunne, men det var ikke godt nok for meg. Mitt arbeid med å bearbeide min historie har ført til et brennende ønske om å forebygge at barn opplever en barndom uten fysisk nærhet og betingelsesløs kjærlighet. Og et ønske om å hjelpe voksne som strever på grunn av sine barndomserfaringer.
Min søken har ført til at jeg har utviklet en terapiform som jeg har valgt å kalle EQ-terapi. EQ står for emosjonell intelligens. I EQ-terapi hjelper terapeuten den som får terapi til å ta seg selv på alvor, og dermed gi slipp på ufølte følelser som ligger i kroppen, slik at historien kan bearbeides.
Som pedagog brenner jeg for at hele samfunnet tar barn på alvor og ser verdien av å jobbe forebyggende. Dette er bakgrunnen for at jeg har utviklet konseptet EQ-barnehage. Det er barnehager der ledelsen har erkjent at for å fremme barnas EQ trenger de voksne å være gode rollemodeller. Ledelsen i en EQ-barnehage legger til rette for at de ansatte får anledning til å utvikle sin egen emosjonelle intelligens og dermed relasjonskompetanse. Intensjonen er at det i EQ-barnehager jobber mennesker som vet at barn VIL samarbeide, og når de ikke gjør det så er det alltid en god grunn for det. De voksne vet at det ikke finnes vanskelige barn, kun barn som har det vanskelig. Ja, voksne som vet at barn er symptombærere og derfor evner å romme alle barnas følelser. De tar ikke barnas følelser personlig, men er opptatt av å hjelpe barna til å ta egne følelser på alvor, slik at de ikke kobler seg fra seg selv og dermed mister seg selv – kontakten med egne følelser.
For å realisere EQ-terapi og EQ-barnehagen startet jeg sammen med min eldste datter, Dora Thorhallsdottir, EQ Institute i 2006.
Visjonen til EQ Institute er: “Å bidra til et mer hjertevarmt samfunn med egenkjærlighet.“
I dag kjenner jeg på stor takknemlighet for at jeg, i mitt liv, har hatt anledning til å bearbeide min historie og dermed øke min egenkjærlighet. Mitt liv er blitt så uendelig mye rikere.
Den indre reisen, hjem til meg selv, har ført til at jeg hver dag opplever ærlige, nære og givende menneskemøter, noe som gir meg stor glede.
Min takknemlighet handler også om å ha fått lov til å være med på å skape EQ Institute som hjelper mine medmennesker til å ta den indre reisen. At de får øynene opp for hvor vakre de er, og dermed også får anledning til å se det vakre i sine medmennesker. At de også kan oppleve at de gjør så godt de kan ut ifra sine forutsetninger. Jeg kjenner meg stolt når jeg sier: Jeg opplever at EQ Institute representerer den forandringen som jeg ønsker å se i verden.
Les mer om: EQ-terapi / EQ-barnehage / Utdanning og kurs